Ketil Krogstad

Hva og hvem bestemmer boligkvaliteten?

Alle har vi et ønske om å bo i en god bolig, men vi har ulike kriterier som definerer hva det er. 

Ketil Krogstad

Spesialrådgiver, NBBL

Det kan være valg av materialer til gulv, vegger og tak. Beliggenhet, infrastruktur og solforhold. Planløsning, energiløsning og miljøprofil. Intelligente boliger med teknologi som gjør hverdagen enklere og tryggere. Eller kanskje det rett og slett er noe så «grått og uforståelig» som TEK17 som er kvalitetsnormen?

Ulike meninger og beslutningstakere
En ting er at vi har individuelle opplevelser av hva som er god boligkvalitet. Men for å gjøre det enda mer komplisert: det er svært mange beslutningstakere som bestemmer boligkvaliteten. Da er vi over på tema om hvem som bør bestemme hva. Og ikke minst hva som er en riktig balanse mellom myndigheter og marked. Hva skal storsamfunnet ta ansvar for, og hva kan boligbygger og boligkjøper selv få definere av kvalitetskrav? Diskusjonen om TEK17 har vært dominert av detaljene, og mindre om de overordnete spørsmål.

TEK17 forenkler reglene
Historien om byggteknisk forskrift viser en lang utvikling med stadig flere og strengere krav. I takt med samfunnsutviklingen kan man si. Men kanskje også fordi det har vært for enkelt å legge til nye krav. TEK17 utgjør et skifte i så måte. Drevet av en oppfatning om at vi har for mange regler, det har for store kostnader ved seg, og at noe må fjernes og lempes på.

Debatten går om hvem som tjener på oppmyking av byggereglene. Dessuten om det gir dårligere boliger, til samme pris, og at sparte kostnader havner i lomma på utbyggere. Det beste hadde jo vært om forenkling av regelverk både gir bedre og rimeligere boliger som er tilpasset markedet og framtidens behov.

Ofres boligkvalitet på forenklingens alter?
TEK17 føyer seg ikke inn i rekken av store endringer. Likevel er den svært omstridt og vekker sterke reaksjoner. Kanskje mest fordi den peker ut en ny retning med reduksjon i krav. Og fordi den skaper engstelse om at dette er starten på noe mer. Ofres boligkvalitet på forenklingens alter? Det er ikke gitt at det er nødvendig å detaljregulere på områder hvor markedet selv kan finne gode løsninger. For hva gjør detaljerte og strenge myndighetskrav med markedsaktørene? Lammer det evnen til å tenke selv, definere kvalitet og utvikle nye løsninger? Blir det A4-boliger uten variasjon? Og banner vi i kirka hvis vi påstår at mindre offentlig regulering kan skape bedre boliger som møter framtidens behov?

For politikerne er dette vanskelig. Det har vært enkelt å finne begrunnelser for strengere regulering. Og vi er relativt sikre på noen av effektene: Det øker kvaliteten, men også kostnadene. Men hva skjer om vi går i motsatt retning? Vel, det sier historien lite om. Og de samfunnsøkonomiske analysene er usikre. Derfor får samfunnsdebatten og de ulike aktørenes kunnskap og oppfatninger større betydning.

Hvilke rolle bør staten ha?
Alt dette er spørsmål jeg synes det er avgjørende å stille i en debatt rundt boligkvalitetsutvikling og byggteknisk forskrift. Jeg har ikke klare svar å gi, men jeg er overbevist om at det skifte i retning og tenkning som TEK17 representerer er riktig. Vi kan ikke fortsette å dynge på med nye krav når en eller annen byggrelatert utfordring dukker opp. Vi må hele tiden oppdatere regelverket for å følge markeds- og samfunnsutviklingen. Men akkurat hvor balansen mellom offentlig styring og markedsbaserte løsninger skal gå er ikke enkelt å finne fram til. Som representanter for markedsaktørene er det viktig at vi stiller spørsmålene og bidrar til debatten. Det er nødvendig for at politikerne skal innrette virkemiddelapparatet som får betydning både for byggemarkedet og utvikling av framtidas boligkvalitet.