Totalt ble det registrert 248 driftsforstyrrelser i sentral- og regionalnettet som førte til strømbrudd i fjor. Det er lavere enn tidligere år, viser Statnetts årlige rapport over feil i strømnettet.

– Færre høst- og vinterstormer og uvanlig lav lynaktivitet er hovedårsakene til nedgangen i antall strømbrudd, sier Jan-Arthur Saupstad i avdelingen for feilanalyse i Statnett i en pressemelding.

I 2016 var det vinden som var den hyppigste enkeltårsaken til driftsforstyrrelser i strømnettet. Det er helt vanlig.

– I sterk vind begynner strømførende liner å bevege seg. Hvis to liner kommer nær eller borti hverandre, vil det skje en kortslutning. Slike feil er gjerne forbigående og retter seg ofte opp av seg selv, sier Saupstad.

I kraftig storm kan det skje mer dramatiske ting, som at en mast velter eller knekker. Slike feil tar det lenger tid å reparere.

– I områder uten alternative forsyningsveier kan det føre til langvarige strømbrudd. Det gjelder stort sett i det lokale distribusjonsnettet, altså det nettet som er nærmest deg som kunde, sier Saupstad.

Kun hver tolvte driftsforstyrrelse i sentralnettet fører til strømbrudd, mens annenhver driftsforstyrrelse i regionalnettet fører til strømbrudd. Dette skyldes at mange av hendelsene retter seg opp selv før folk merker dem, eller at strømmen føres via andre strømledninger.

Færre lynnedslag

Lyn er en annen viktig årsak til strømbrudd, spesielt i sommermånedene. Men i 2016 var det mindre tordenvær enn vanlig.

– Vi hadde en nedgang i antall strømbrudd som følge av tordenvær for hele fjoråret, sammenlignet med gjennomsnittet for de siste åtte årene, sier Saupstad.

Han forklarer at lyn som slår ned i eller i nærheten av elektriske anlegg, fører til tøffe spenningspåkjenninger på anleggene.

– Det gir ofte forbigående kortslutninger. En sjelden gang fører det til at en komponent går i stykker, og det gir gjerne lengre strømbrudd, sier Saupstad.

Den vanligste årsaken til strømbrudd her til lands er omgivelser som påvirker anleggene. Det vil for eksempel si vind, snø, is, tordenvær og trær som faller over strømledningene. Også dyr og fugler kan utfordre strømforsyningen på lavere nettnivå.

Fornyer nettet

Statnett har ansvar for sentralnettet, som er hovedveiene i det norske strømnettet. Det er sjelden du som forbruker merker noe til driftsforstyrrelser her.

– Det norske strømnettet har en leveringspålitelighet på 99,99 prosent i et normalår. Sentralnettet er bygd opp slik at det skal finnes alternative forsyningsveier hvis det oppstår en feil, sier Saupstad.

Statnett er godt i gang med å fornye sentralnettet, som skal gjøre strømforsyningen enda tryggere. De neste fem årene skal Statnett investere 35-45 milliarder kroner.

– Flere store anlegg er ferdigbygd og satt i drift nå før høst- og vinterstormene kommer. Det gjelder anlegg over Oslofjorden, samt i Midt-Norge og Nord-Norge. Det gjør oss bedre rustet til uværet som venter oss i månedene som kommer, sier Jan-Arthur Saupstad i Statnett.