Høviktunet

Høviktunet. Foto: Trond JoelsonHøviktunet. Foto: Trond JoelsonHøviktunet. Foto: Trond JoelsonHøviktunet. Foto: Trond JoelsonHøviktunet. Foto: Svanhild BlakstadHøviktunet. Foto: Svanhild BlakstadHøviktunet. Foto: Trond JoelsonHøviktunet. Foto: Svanhild BlakstadHøviktunet. Foto: Svanhild BlakstadHøviktunet. Foto: Svanhild BlakstadHøviktunet. Foto: Veronika MoenHøviktunet. Foto: Veronika MoenHøviktunet. Foto: Veronika MoenHøviktunet. Foto: Svanhild BlakstadHøviktunet. Foto: Svanhild BlakstadHøviktunet. Foto: Trond JoelsonHøviktunet. Foto: Veronika Moen
Picasa

 Høviktunet er blitt et kompakt og grønt boligprosjekt i hjertet av Bærum, med 66 leiligheter og romslig, påkostet utomhusareal.

Fakta

Sted: Bærum

Prosjekttype: Boliger

Kontraktssum eks mva: 136 millioner kroner

Bruttoareal: 6500 kvadratmeter

Bygggherre: JM Norge

Totalentreprenør: JM Norge

Arkitekt: JM Norge

LARK: Link Landskap

Rådgivere: RIB: Pentacon | RIE: Rejlers | RIVA: Sweco

Underentreprenører og leverandører: Gravearbeider: Brødr. Dokken | Pelearbeider: Nordisk Fundamentering | Råbygg: Con-Form | Mur og puss: Fjeldheim & Knutsen | Klimaveggelementer: Flens Byggelement | Ventilasjon: Gupex | Heis: Kone | Elektro: Ørnulf Wiig | Rørlegger: BVT | Anleggsgartner: Løvold | Maler- og flisarbeider: Bygg & Mal | Blikkenslager: Blikkenslageriet | Ståldører og branntetting: Firesafe | Systemhimling: Isoteks | Inngangspartier og franske balkonger: Noractor | Epoxybelegg: Betong Consult | Kjøkken og garderober: Marbodal | Vinduer: Norgesvinduet | Dører: Swedoor | Gulv: Tarkett | Betongarbeider: Stenseth & RS | Riving: Rivtec | Taktekking: IcopalTak | Nettingboder: Axelent | Energisentral: Nilah Norge

 JM Norge er både byggherre og totalentreprenør på Høviktunet og har også stått for mye av prosjekteringen selv.

Boligprosjektet består av fire bygg med til sammen 66 leiligheter, som omkranser et fellestun med benker, pergola og rik beplantning. Bygg A og B har 4 etasjer, bygg C har tre etasjer mot tunet og fire etasjer mot nord, mens bygg D har tre etasjer mot tunet og fem etasjer mot vest. Under tunet ligger et underjordisk parkeringsanlegg med 130 p-plasser i to etasjer med direkte innkjøring fra Kokkerudlia, som er sameiets gateadresse.

Leilighetene er fra to- til femroms med et areal fra 54 til 139 kvadratmeter. Den tidligere industritomten, som også besto av mye skog, har vært i JMs eie i flere år før den etter en tidkrevende utviklings- og reguleringsprosess ble byggeklar høsten 2015. Tomtearealet er på ca 7800 kvadratmeter og hele arealet er opparbeidet. Overlevering av boligene var i juni 2017.

– Prosjektet har vært populært, og de fleste leilighetene ble solgt allerede sommeren 2016. Hovedvekten av kjøpere kommer fra Bærum, mens ca tyve prosent er fra Oslo, sier salgsleder Lise Wiik i JM.

Hun opplyser at det er en variert kjøpegruppe aldersmessig: – Rundt halvparten er under femti år, og ti barnefamilier er også blant beboerne på Høviktunet. De som er femti pluss kommer gjerne fra hus og hage.

Tomt og grunnarbeider

Prosjektleder Stener Johansen forteller at grunnarbeidene gikk greit når de først kom i gang.

– Etter at vi hadde ryddet og hugget ned skogen, besto grunnarbeidene av en kombinasjon av utgraving og sprengning. Vi støtte på en god del mer fjell enn forutsatt og noe forurensede masser, men ikke noe som førte til forsinkelser.

Anleggsleder Thomas Breian peker også på at det var en del dårlig fjell som krevde ekstra tiltak.

– Vi hadde en ganske høy fjellskjæring på 7-8 meter hvor vi skulle bygge to etasjer med underjordisk garasje. Dette krevde ekstra sikring, slik at det ikke skulle rase ut i byggegropa, sier han.

Med sine 130 plasser er parkeringsanlegget betydelig større enn behovet i Høviktunet skulle tilsi. Det skyldes – i tillegg til kommunens høye krav om p-dekning – at naboborettslaget hadde parkering på tomta tidligere, og at det var en klausul ved salg at utbygger måtte dekke parkering for de plassene som gikk tapt.

Prosjektlederen forteller også om en prosjekteringsutfordring som medførte at enkelte av byggenes markterrasser ligger 40 cm nedsenket i terrenget.

– På grunn av grunnvannsstanden på tomta kunne vi ikke gå lenger ned. Det var også et krav fra Bærum kommune på gesimshøyden, som betød at kjelleren ble presset opp og gesimsen ble presset ned. Samtidig måtte det i henhold til kommunens krav være en viss mengde med jord over dekket på p-kjelleren, sier Johansen.

Konstruksjon og fasader

JM kjører standardiserte byggeprosesser med stor grad av forutsigbarhet, så også på Høviktunet.

– Når vi er ferdig med grunnarbeidet, er det ganske så «melk og brød». I dette prosjektet har vi brukt prefabrikkerte ytterveggselementer med bærende stålsøyler og skallvegger i betong, og vi fikk tett bygg veldig raskt, sier Thomas Breian, og legger til:

– Det vanlige er å sette opp råbygget og deretter prefabrikkerte yttervegger, men vi gjør det parallelt. I tillegg til at bygget raskt blir tett, får vi også sikkert bygg i forhold til HMS.

Prosjektleder Stener Johansen understreker også at det har vært fin flyt i produksjonen og at JM har brukt egne fagarbeidere på tømring. De har også gjort alt innvendig arbeid med montering av kjøkken, legging av gulv etc.

Fasadene er en kombinasjon av fasadeplater i tre og tegl. Balkonger er i glass og med aluminiumsprofiler. Der hvor fasadene er eksponert mot vei, er det satt på egne støyskjermer på vinduene som ligner på en fransk balkong.

Varme og ventilasjon

Som en del av JMs miljøarbeid og ambisjon om å være en ledende boligutvikler, har JM bestemt at selskapets boliger skal være 25 prosent mer energivennlige enn myndighetenes krav i TEK10.

Hver leilighet har balansert ventilasjonsanlegg integrert i en varmesentral som gjenvinner energi fra ventilasjonsluften til oppvarming av varmt forbruksvann. Varmesentralen er plassert i eget teknisk rom i leiligheten. Filtrert forvarmet luft tilføres i oppholdsrom, mens avtrekk skjer fra våtrom og kjøkken. I tillegg til varmegjenvinning sikres oppvarming med termostatstyrte elektriske panelovner.

– Dette fungerer bra, men med ett teknisk rom i hver leilighet kan det være litt utfordrende på grunn av omfattende montering og mange faggrupper. Samtidig har det spart oss for mange føringsveier i forhold til å ha et sentralt aggregat, sier Johansen.

God HMS

Både prosjektleder og anleggsleder medgir at det har vært litt ufordrende å bygge inntil en trafikkert vei og i et etablert boligområde, både med hensyn til støy, logistikk og naboklager.

– Vi har fokusert veldig på orden og ryddighet på byggeplassen. Det er alltid lett for at det kan bli rotete når man holder på med råbygget. Vi gjorde noen enkle tiltak med å merke opp lagringsplasser for materialer og fysisk merke opp gangsoner, noe som fikk en kjempeeffekt. Fra å være en maurtue, så vi at folk sluttet å lete etter ting. Og det smittet over på de andre på byggeplassen, så dette har vært et viktig HMS-tiltak, sier Breian.

Romslige planløsninger

Sivilarkitekt Linda Helland i JM Norge forteller at man har lagt stor vekt på gode, romslige og praktiske planløsninger i prosjektet.

– Vi var opptatt av at det skulle være mulig å gjøre enkle endringer for å tilpasse boligene til kjøpernes ønsker og behov. Leiligheter som i utgangspunktet er like, har ulik planløsning avhengig av hvilket bygg de befinner seg i. Det har vært viktig med en miks av ulike leilighetstyper og størrelser, for å få en god og variert sammensetning av beboergruppen. Erfaringsmessig skaper dette de beste bomiljøene og dermed god trivsel, sier hun.

– I utformingen av prosjektet har vi også lagt stor vekt på et tidløst men moderne og harmonisk uttrykk, som ikke står i for stor kontrast til omkringliggende bebyggelse. Det er valgt fasadematerialer med god kvalitet, både teknisk og estetisk. De enkle stramme fasadene er myket opp med elementer av tre. Inngangspartiene er også fremhevet med fasadeplater med trestruktur i varm brun tone.

Romslig utomhusanlegg

Utomhusanlegget består av beplanting, pergola, benker og sittegrupper og lekearealer. Prosjekteringen er gjort av Link landskap, hvor hovedrommet dannes av de fire byggene. De skjermer mot støy og vind og åpner opp mot syd.

Lekeplassen består av sklie, sandkasse og forskjellige vippeleker på et plassstøpt gummidekke. Støyskjermen mot Kirkeveien har fått effektbelysning, beplantning og klatrevegg.

Alle innganger har egen sykkelparkering i tillegg til de plassene som er plassert inne i garasjeanlegget. – Vi har også vært så heldige å få flyttet en masse stauder fra en av kjøpernes hage, og på den måten har vi etablert et staudebed med en forankring i området. Vi er svært fornøyde med det endelige resultatet, og håper også beboerne vil trives godt i hagen, avslutter Helland.


Flere prosjekter