Ny rapport: Utenlandske arbeidstakere mest utsatt for ulykker

- Hovedforklaringen ser ut til å være at en større andel av utenlandske arbeidstakere har farligere jobber enn de norske, kortere tid hos arbeidsgiver og mindre stabil arbeidstilknytning, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Rapporten viser at mange av de utenlandske som skader seg har risikofylte arbeidsoppgaver som riving og renovering.

- Arbeidstilsynet vet ikke hvor mange som jobber innenfor slike prosjekt, men ut fra tallene på skadde, kan vi anta at utenlandske arbeidstakere oftere har slike jobber. De utenlandske arbeidstakerne jobber i større grad ute på byggeplassen, mens flere norske er ledere eller jobber på kontor, heter det i en pressemelding.

Datagrunnlaget for rapporten er alle ulykker med skader innen bygge- og anleggsvirksomheter som er meldt til Arbeidstilsynet i perioden 2012 -2016, samt en analyse av 176 ulykker som Arbeidstilsynet fulgte opp med tilsyn i 2015 og tall på sysselsetting fra Statistisk sentralbyrå.

Vollheim poengterer at det statistiske materialet er begrenset, men at rapporten likevel gir indikasjoner på at utenlandske arbeidstakere har høyere risiko for å miste livet på jobb.

- Denne rapporten styrker vår antakelse om noe som så langt ikke har vært godt nok dokumentert, nemlig at utenlandske arbeidstakere har en økt risiko for å omkomme i arbeidsulykker i bygg- og anleggsbransjen. Selv om tallmaterialet er begrenset, viser anslaget på 50 prosent økt risiko for utenlandske arbeidstakere at bransjen har en viktig jobb å gjøre med ytterligere målrettede tiltak mot denne gruppen. Det vil spare liv, sier direktør Pål Molander på STAMI.

Kort tid hos arbeidsgiver

Et særtrekk i tillegg til farlige jobber, er at de utenlandske som skades eller mister livet i arbeidsulykker har vært kort tid hos arbeidsgiver.

Av de utenlandske som omkom hadde alle vært ansatt i mindre enn fire år hos arbeidsgiver, og 60 prosent hadde vært ansatt i mindre enn ett år. Tilsvarende tall for de norske som omkom er at 25 prosent av dem hadde vært ansatt i mindre enn fire år. Av de utenlandske som ble skadet, hadde over 80 prosent av disse vært ansatt hos arbeidsgiver i mindre enn fire år. Tilsvarende tall for de norske er i underkant av 60 prosent.

- Vi har informasjon om tid hos arbeidsgiver for om lag 1/3 av ulykkene. Prosenttallene gjelder for disse ulykkene som vi har slik informasjon. Flere internasjonale studier peker på at det å være ny i jobben er en faktor som gir høyere risiko for skader, heter det i meldingen.

- Utenlandske oftere innleid

Det er forholdsvis store forskjeller på tilknytningsformen norske og utenlandske skadde har til bygge- og anleggsprosjektet de jobber på.

- De utenlandske arbeidstakerne som skades på jobb er i langt større grad innleid. De er også i større grad arbeidstaker hos underentreprenør eller under underentreprenør, altså lenger nede i hierarkiet av aktører på byggeplassen. Det er en fare for at innleide arbeidstakere godtar urimelige arbeidsforhold, tar større sjanser og har høyere terskel for å si fra dersom de mener noe ikke er trygt, fordi de frykter at de ikke vil få flere oppdrag, sier Vollheim.

Språkproblemer

Rapporten viser at mange av de utenlandske som skades eller omkommer ikke behersker språket på arbeidsplassen. Av de utenlandske som omkom i arbeidsulykker, behersket halvparten av dem språket på arbeidsplassen. Minst 21 prosent behersket ikke språket. For 29 prosent av de omkomne med utenlandsk statsborgerskap har vi ikke opplysninger om de behersker språket eller ikke.

- Hvorvidt manglende språkbeherskelse var en av årsakene til ulykken er det begrenset informasjon om, men Arbeidstilsynet har erfaring med at språkproblemer kan påvirke risikoen for ulykker og nestenulykker på en byggeplass. Dette kan for eksempel gå på misforståelse av hvilken rekkefølge ting skal gjøres, eller at man ikke oppfatter andre forhold som kan skape risikofylte situasjoner, melder tilsynet.

Mange av de utenlandske som mister livet på jobb i Norge er unge. 57 prosent av de omkomne med utenlandsk statsborgerskap er under 30 år. Tilsvarende tall for de norske er 29 prosent. Hovedårsaken er trolig forskjeller i aldersfordeling mellom sysselsatte arbeidstakere som er født og oppvokst i Norge og utenlandske arbeidstakere.

Én av tre av alle som omkom i arbeidsulykker i bygge- og anleggsvirksomheter hadde utenlandsk statsborgerskap i perioden 2012-2016. Analysene som Arbeidstilsynet og Statens Arbeidsmiljøinstitutt har gjort tyder på at risikoen for å miste livet på jobb er 1,5 ganger høyere for utenlandske arbeidstakere enn for norske.

Må bruke kunnskapen

-Nå er det viktig at alle aktørene i bygg- og anleggsnæringen bruker kunnskapen denne rapporten gir. Arbeidsgivere og de som leier inn utenlandske arbeidstakere må bli mye mer bevisst på hvilke farer de utenlandske arbeidstakerne utsettes for på arbeidsplassen, og de må bli bedre til å forebygge og redusere risiko. Det er behov for å jobbe kontinuerlig med sikkerhet i alle faser av et bygge- og anleggsprosjekt og på alle plan, sier Vollheim.

Så langt i 2017 har Arbeidstilsynet gjennomført mer enn 4.400 tilsyn i bygg og anlegg, noe som tilsvarer i underkant av 40 prosent av aktiviteten totalt.

-Næringen er risikoutsatt, med mange ulykker og dødsulykker, og er derfor en av Arbeidstilsynets hovedprioriteringer også de kommende årene. Vi fortsetter med full tyngde, både med tilsyn, veiledning og samarbeid med partene sier Vollheim.

Rapporten er skrevet som en del av charter-samarbeidet for en skadefri bygge- og anleggsnæring. I tillegg til å sammenlikne utenlandske og norske arbeidstakere, beskriver rapporten helseproblemer og arbeidsmiljøeksponering for bygge- og anleggsvirksomheter og sammenlikner med andre næringer. Den presenterer utviklingen i dødsulykker og skader i bygg- og anlegg. Den gir en analyse av hyppige ulykkestyper, hva som svikter, og mulige tiltak for å forebygge ulykkestypene.

Les hele rapporten her

Fakta: Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring

Charter for en skadefri bygge- og anleggsnæring ble undertegnet i juni 2014 og forplikter alle deltakerne til tiltak som skal bidra til at alle i bransjen skal komme trygt hjem fra jobb. Myndigheter og representanter for alle ledd i bygg og anlegg (byggherrer, prosjekterende, utførende og arbeidstakerne) har undertegnet. I mars 2017 ble samarbeidsavtalen revidert med nye forpliktelser og signert på nytt av avtalepartene.