Må bygge om prestisjebygg etter kun to år

Under slagordene «mötesplats, kommunikation, öppenhet, flexibelt och innovation» åpnet Høgskolen i Malmø det 25.000 kvadratmeters undervisnings- og forskningsbygget Niagara i 2015.

Ledelsen satset for fullt på at åpne kontorlandskap uten faste arbeidsplasser var den ideelle arealløsningen for de vel 500 ansatte som benytter lokalene.

Det var den ikke.

Jobber hjemme
Mange valgte heller å jobbe hjemme, og fire av fem opplyste i en spørreundersøkelse at de savnet å jobbe på kontor. Allerede to år etter åpningen har plassløsningen fått så mye kritikk at ledelsen nå vil bygge om lokalene, melder avisen Sydsvenskan.

– Vi skal ta en gjennomgang av Niagara. Dette er ikke effektivt, sier rektor Kerstin Tham til avisen.

Prorektor Per Hillbur leder en arbeidsgruppe som ser på nye løsninger i bygget.

– Det er blandede erfaringer blant de ansatte, og det må vi ta på stort alvor. Gruppene som er mest kritiske velger heller å jobbe hjemme, og slik vil vi ikke ha det. Vi ønsker å legge til rette for et kreativt miljø, hvor ansatte jobber sammen og bygger videre på forskningen sin, sier Hillbur til Byggeindustrien.

Ikke tilpasset ansattes behov
Hillbur sier de nå er skal samle inn synspunktene til de ansatte og kartlegge hvordan de ønsker organisere arbeidslokalene. Han påpeker at bygget ikke er stort nok til at alle kan få egne kontorer, men at de har som ambisjon at ansette som ønsker det skal få sin egen arbeidsplass.

– Målet er å justere lokalene slik at alle trives, og føler at de kan jobbe på jobben. Samtidig er det viktig å finne fleksible løsninger, som også er tilpasset fremtidige behov, sier han.

Hillbur mener prosessen fram til beslutningen om åpent landskap ikke var god nok. Han sier virksomhetens behov, tross omfattende arbeid i workshops, ikke ble godt nok synkronisert med byggeprosessen. Det må nå rettes opp i til en så langt uviss prislapp.

Norske nybygg med åpen løsning
I Norge har regjeringen bestemt at kontorer i framtidige statlige bygge-

prosjekter ikke skal overstige 23 kvadratmeter bruttoareal per ansatt. Det betyr at mange statsansatte som har vært vant til cellekontorer må belage seg på å arbeide i åpne landskap.

Både regjeringskvartalet, det nye Nasjonalmuseet og flere universitetsbygg skal blant annet bygges etter den nye standarden.

Nasjonalmuseet har valgt en såkalt «aktivitetsbasert arbeidsplassmodell», hvor de ansatte jobber i ulike soner for ulike arbeidsoppgaver.

Ved Campus Ås skal Veterinær-
instituttet og Veterinærhøgskolen samlokaliseres. Ifølge universitetsavisen På Høyden ser prosjektledelsen for seg en blanding av «aktivitetsbaserte» landskap, felles-
kontorer og enkeltkontorer for professorer.

- Må planlegges med brukerne
Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg sier de regner med mange diskusjoner om arealløsninger framover.

– Det er helt naturlig. Vi synes det er fint at det stilles spørsmål om arealløsningene. Det er viktig at ulike problemer løftes fram slik at vi kan finne løsninger som møter alle behovene på arbeidsplassen, sier hun til Byggeindustrien.

Aschim bekrefter at instruksen om 23 kvadratmeter per ansatt legges til grunn i alle nye prosjekter.

– Samtidig er det viktig å samarbeide med brukerne og finne hensiktsmessige løsninger, så de kan løse oppgavene sine effektivt. Vi må se på totalarealene og vurdere hva det er et reelt behov for. I tillegg må vi se på hva som er lurt økonomisk og miljømessig, sier hun.

Fremtidsrettet
Aschim sier moderne arbeidsplassløsninger, som «aktivitetsbaserte kontorarealer», legger til rette for både de som vil jobbe i ro og de som skal samarbeide med andre.

– Målet er å skape en hensiktsmessig utforming av arbeidsplassen. De ansatte kan for eksempel ha et baseområde, et sted for møter og prosjekter og i tillegg ha muligheter for å sitte i stillearealer. Forutsetningen for en aktivitetsbasert arbeidsplass er gode tekniske løsninger, sier hun.

Aschim mener problemene ved Høgskolen i Malmø viser hvor viktig det er å planlegge arealene nøye.

– De som er med på å utforme arealene, må være i stand til å forstå behovene på arbeidsplassen. Man vet at forskere trenger ro og konsentrasjon, men de trenger også å samarbeide. Dermed må det legges til rette for begge deler. Samtidig er det viktig at universiteter og høgskoler tenker framtidsrettet. Moderne teknologi gjør det mulig å forandre måten man jobber på, sier hun.