Dyr tunneloppgradering

For å få en effektiv reise med tog, bane eller muligens også hyperloop – må vi bygge enda flere tunneler om slike transportmidler skal kunne konkurrere med fly.

Men det er også slik at det koster å bygge tunneler med dagens strenge krav – og det koster ikke minst å vedlikeholde tunnelene. En moderne tunnel i dag er fullpakket med teknologi, og med stor trafikk og vårt nordiske klima – er dette noe som sliter på utstyret. Når dette skal skiftes ut eller moderniseres – blir det dyrt – samtidig som det får store trafikale konsekvenser for omgivelsene.

Gjennom EUs sikkerhetsdirektiv for veitunneler ligger det inne rekke krav både for eksisterende og nye tunneler. De omfatter utstyrskrav, utformingskrav og krav til administrative tiltak. Dette medfører at mange norske tunneler i større eller mindre grad må oppgraderes. Det er en stor jobb som er gjennomført for å modernisere landets mange tunneler – og det gjenstår fortsatt mye arbeid for å få de opp til den påkrevde standarden. Vi kunne nylig fortelle at kostnadsoverslaget for disse utbedringen nå blir langt høyere enn først estimert. Kostnadsoverslaget har steget fra 14,3 milliarder kroner til 20 milliarder kroner. Det betyr en økning på rundt 40 prosent. Dette er meget store summer vi snakker om. Vegvesenet peker på at den kraftige økningen ligger innenfor en prisusikkerhet på opp mot pluss 45 prosent, som de har tatt høyde for. Men det er liten tvil om at det er enorme ekstrakostnader som nå må til for å fullføre de påkrevde arbeidene. Det er flere årsaker som kan bidratt til denne kostnadsveksten – men større vedlikeholdsbehov enn først forespeilet oppgis som hovedårsaken, samt at man i prosessen har inkludert arbeid som først ikke var forespeilet – men som likevel tas med i pågående prosjektgjennomføringer. Samtidig skal det også være midler å spare på måten arbeidet gjennomføres.

Vi regner med at Statens vegvesen nå tar en skikkelig gjennomgang rundt måten arbeidet utføres og hvilke tiltak som kan settes inn i det videre arbeidet. Enda viktigere er det også å se på hvordan man planlegger og bygger våre nye tunneler for fremtiden. Med en grundig planlegging der livssyklusen til en tunnel får en enda mer fremtredende plass, vil vi kunne utvikle konstruksjoner og rutiner som i fremtiden vil kunne hindre slike enorme rehabiliteringskostnader som vi nå må ta. Det vil være ressurser å spare ved å legge enda noe mer inn i tunnelene under prosjektering og utbygging – slik at man kan ta dette igjen mange ganger gjennom en tunnels livssyklus. I praksis har dette ikke vært enkelt å få til i vår infrastrukturutbygging – det er lettere å bygge mest mulig for minst mulig – i stedet for å investere for et fornuftig og kostnadseffektivt fremtidig vedlikehold. Forhåpentligvis er dette noe både Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet vil prioritere langt høyere i tiden fremover.