Staten har brukt over 330 millioner på bygg som ikke bygges

I begynnelsen av oktober meldte NRK om regjeringen som valgte å forkaste planene for et nytt bygg til Brønnøysundregistrene som var utarbeidet gjennom flere år.

Statsbygg hadde da brukt 87,5 millioner kroner på å prosjektere et nytt formålsbygg i Brønnøysund.

Eksempelet er ikke unikt.

Tall Byggeindustrien har hentet fra Statsbygg viser at også andre store prosjekter som har vært under planlegging de siste årene, har kostet staten hundrevis av millioner fordi de enten har endret karakter underveis og eller blitt lagt helt på is.

Politiets nasjonale beredskapssenter

• Statsbygg fikk i 2013 i oppdrag å prosjektere og planlegge Politiets nasjonale beredskapssenter, men i 2015 valgte regjeringen å forkaste både Statsbygg og Statsbyggs planer. Senere flyttet senteret tomt, endret konsept, og prosjektledelsesfirmaet Metier ble hyret inn som prosjektledere uten at kontrakten ble lyst ut på anbud. Frem til 2015 hadde Statsbygg utført prosjekteringsarbeider for 45 millioner kroner, en sum som ble nedskrevet som tap i årsrapporten for 2015.

Folkehelseinstituttet

• En annen langvarig og kostbar affære som aldri materialiserte seg, er Folkehelseinstiuttet. For ett år siden skrev Aftenposten om at Høyre og Arbeiderpartiet vraket det som skulle bli Folkehelseinstituttets nye bygg på grunn av kostnadsvekst.
  
  Men en analyse av prosjektet, viste at politikernes stadig nye føringer og krav var sentrale årsaker til at det utviklet seg slik, meldte Aftenposten. Statsbygg har skrevet ned 161,7 millioner kroner som tap på dette prosjektet.
  

Veksthuset

• Veksthuset ved Naturhistorisk museum i Oslo hadde også vært under planlegging i mange år da det ble endelig godkjent og klart for å legges fram for Stortinget i 2013. Men da Naturhistorisk museum fikk ny kunnskap på bordet, valgte Statsbygg på bakgrunn av ønskene til brukeren å stoppe og endre prosjektet som frem til da hadde blitt planlagt for 40 millioner kroner.
  
  Dette prosjektet er imidlertid ikke skrinlagt, men grunnleggende endret fra det som opprinnelig ble planlagt. Det er foreløpig ikke klart om de 40 millionene som er brukt skal skrives av som tap. Ifølge Statsbygg er det en beslutning som skal tas når de setter sammen de endelige prosjektkostnadene.

Brønnøysundregistrene

• Det siste bygget i rekka er altså Brønnøysundregistrenes nye praktbygg som var planlagt i Brønnøysund. Her brukte Statsbygg 87,5 millioner på å planlegge bygget som daværende næringsminister Trond Giske (Ap) lovet én milliard til i 2012.
  
  Høsten 2012 ble ferdig forprosjekt levert til oppdragsgiver Nærings- og fiskeridepartementet. Men i februar i fjor valgte departementet å droppe planene, og heller sette nybygget ut på anbud.
  
  Summen på nesten 87,5 millioner kroner blir høyst sannsynlig skrevet ned som tap, men er foreløpig ikke behandlet.

Til sammen utgjør kostnadene til planleggingen av disse fire byggeprosjektene 334,2 millioner kroner fordelt over flere år.
(Saken fortsetter under bildet.)

Statsbygg: – Ulike årsaker
Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg understreker at det er ulike årsaker til at byggeprosjekter forkastes eller endres etter å ha vært gjennom kostbare planleggingsfaser.

– Når vi skal planlegge bygg basert på de behovene og ønskene som staten har, så er vi nødt til å bruke kompetanse og ressurser på å klargjøre hvorvidt byggeprosjektene er gjennomførbare eller ikke. Det koster penger, men normalen er heldigvis ikke at prosjektene stoppes, men at planperiodene går over i en byggefase. Da er planleggingsfasen gull verdt for den videre utviklingen i prosjektet. Du kan kalle det en investering for gjennomføring, sier Hege Njaa Aschim til Byggeindustrien.

– Men her snakker vi om kostbare og langvarige planleggingsprosesser. Kunne ikke flere av disse prosjektene med fordel ha vært stoppet tidligere?

– Det er et betimelig spørsmål, og kanskje kunne noen av dem kunne vært avsluttet tidligere. Men vi utfører de oppdragene vi får, og sier fra om ting virker helt feil. Men det er ikke alltid ting er så opplagt feil, og av og til kommer det nye ønsker og behov inn som oppdragsgiver ønsker å få vurdert, sier Aschim.

Det hender også at oppdragsgiver endrer utgangspunktet for et bygg, slik som har vært tilfellet i Brønnøysund.

– Der ønsket regjeringen å gå bort fra at prosjektet skulle være så omfattende som et rent formålsbygg og heller ha en funksjon mer som et ordinært kontorbygg. Da var det ikke unaturlig at prosjektet ble lyst ut på anbud, fordi det er ikke en type bygg Statsbygg trenger å ha ansvaret for, sier Aschim.

- Sjelden kost

Hun understreker at det er sjelden kost at prosjekter skrinlegges etter planleggingsfasen.

– Vi har til enhver tid 120 prosjekter gående av stort og smått, så det er ikke så mange eksempler. Men det er snakk om store summer når det skjer, og vi skulle også gjerne sett et resultat av alle de prosjektene som planlegges, sier Aschim.