Norge leder an i internasjonal byggstandardisering

I disse dager møtes internasjonale eksperter og delegater i Pretoria i Sør-Afrika for å jobbe med felles standarder for internasjonal byggevirksomhet. Den tekniske ISO-komiteen Buildings and civil engineering works ledes av Norge. 

Komiteen som har navnet ISO/TC 59 ledes av administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening, og komitésekretær er Kari S. Borgos fra Standard Norge. Komiteen har et svært bredt mandat fordelt på åtte underkomiteer og nærmere 30 underlagte arbeidsgrupper.

– Grunnen til at vi er med på dette arbeidet er at vi ønsker å utvikle internasjonale standarder som fremmer innovasjon og bærekraft. Standardene skal komme miljøet og samfunnet generelt til gode, sier Per Jæger.

ISO/TC 59 Buildings and civil engineering works har ansvaret for totalt 117 gyldige standarder, og mange er utgitt som Norsk Standard. Komiteen har 29 aktive medlemsland, og 51 land følger komiteens arbeid som observatører. Neste år avholdes det et plenumsmøte i Beijing i Kina.

ISO/TC 59 har også en aktiv Advisory Group under ledelse av Per Jæger. Denne gruppen diskuterer saker på tvers av alle underkomiteene og koordinerer arbeidet mellom dem. Gruppen møtes én gang i året, sammen med et mindre antall underkomiteer som legger sine møter til samme sted.

Grunnleggende standarder
ISO/TC 59 dekker mange fagfelt. Komiteen har ansvaret for vesentlige og grunnleggende standarder som andre standardiseringskomiteer kan bygge videre på i sitt arbeid.

– Gjennom arbeidet i ISO/TC 59 har vi unik mulighet til å ivareta norske interesser i det internasjonale standardiseringsarbeidet. Her kan vi sette dagsorden og sikre at standardene som utarbeides, er i tråd med norsk regelverk og norske behov, sier administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus.

Bredt nedslagsfelt
Standardene angir krav og retningslinjer, prinsipper, prosesser og metoder innenfor en rekke områder, som for eksempel:
* digital byggevirksomhet og informasjonsflyt
* bestandighet og levetidsmodellering
* prosjektering og anskaffelser
* funksjonskrav og ytelsesbeskrivelser
* universell utforming
* bærekraftig byggevirksomhet og miljø

Mye av arbeidet i ISO/TC 59, videreføres også i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Det gjelder blant annet utviklingen av produktkategoriregler og miljødeklarasjoner for byggeprodukter. Et annet eksempel er arbeidet knyttet til bygningsinformasjonsmodellering (openBIM).

Arena for spredning av FoU-resultater
ISO/TC 59 er en viktig arena for internasjonal spredning av norske FoU‑resultater. I tillegg får nasjonalt arbeid en internasjonal forankring, og ikke minst får deltakerne tilgang til et omfattende kunnskapsmiljø.

Standard Norge har fire nasjonale speilkomiteer som følger arbeidet og nominerer norske eksperter til ISO/TC 59s underkomiteer innenfor områdene openBIM, bestandighet og levetidsmodellering, universell utforming og miljø og bærekraft. I tillegg deltar det norske eksperter i det internasjonale arbeidet med funksjonskrav og ytelsesbeskrivelser i tillegg til prosjektering og anskaffelser.

Ny arbeidsgruppe knyttet til beredskap for katastrofer
Ny i ISO/TC 59 er arbeidsgruppen WG 4 «Resilience of buildings and civil engineering works», som skal dokumentere hvilken betydning bygg og anlegg har for «community resilience», dvs. bygg og anleggs rolle i samfunnets evne til å være i beredskap for katastrofer (både menneske- og naturskapte), samfunnets tåleevne for disse katastrofene, og hvordan og hvor raskt samfunnet kan gjenreise seg etter slike katastrofer. Denne arbeidsgruppen skal ha sitt første møte i Pretoria og har så langt fått god internasjonal oppslutning.

Norge arbeider også med å foreslå den norske standarden NS 5834:2016 «Samfunnssikkerhet – Beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger – Planlegging av sikringstiltak i bygg, anlegg og eiendom» som ISO‑standard i en ny arbeidsgruppe med norsk ledelse og sekretariat. Standarden beskriver hvordan virksomheter som har behov for å beskytte bygg, anlegg og eiendom mot tilsiktede uønskede handlinger, som terrorisme o.l., kan planlegge sikringstiltak på en effektiv måte for å nå definerte sikringsmål. Ved Standard Norges lansering av standarden i november 2016 ble det påpekt at det ikke fantes noen tilsvarende standard i andre land, og at Norge hadde gjort et stykke nybrottsarbeid. Standarden har fått meget god mottakelse i det norske fagmiljøet, og den har vakt interesse i andre land.