Vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Foto: Sindre Sverdrup Strand

Slik vil Vegvesenet prioritere på riksveien de neste seks årene

Statens vegvesens forslag til handlingsprogram for 2018 – 2023 er fredag sendt til fylkeskommunene og de største bykommunene for uttalelse.

- Dette er et viktig dokument om hvordan Nasjonal transportplan følges opp på riksveiene de neste seks årene, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen i en pressemelding.

Handlingsprogrammet stadfestes i februar neste år.

Programmet gir rom for fortsatt økt satsing på utbedring og fornying av riksvegnettet, samt ny veibygging.

Rammen i Statens vegvesens budsjettkapittel er på 199,4 milliarder kr for seksårsperioden 2018-2023. I snitt er dette 10 prosent over bevilgningen i 2017.

Bevilgningene til veiformål totalt blir i gjennomsnitt 40 milliarder kr i året, inkludert Nye Veier AS, noe som er 18 prosent over nivået i 2017.
Framtidens transportsystem

Den teknologiske utviklingen går fort. Intelligente transportsystemer åpner for nye muligheter, der bilens systemer samvirker med informasjon om vegen. Statens vegvesen setter inn nær en halv milliard kroner for å tilrettelegge for denne utviklingen.

- Som myndighet for veg og trafikk må vi arbeide med alle spørsmål som reiser seg om lovverk, data, personvern og standardisering. Vi skal iverksette piloter som viser hvordan ny teknologi kan effektivisere transportsystemet, sier Gustavsen.

Reduserte klimagassutslipp

Utskiftning av bilparken, satsing på kollektivtransport, gåing og sykling og den teknologiske utviklingen bidrar til reduserte klimagassutslipp. Nullvekstmålet for vekst i biltrafikken i byområdene og bruk av lav- og nullutslippsløsninger for ferjer trekker i samme retning.

De nye store vegprosjektene som åpner i perioden skal gi en samlet reduksjon i utslippene fra biltrafikken på i størrelsesorden 40.000 tonn CO 2-ekvivalenter i året. Men det knytter seg også store utslipp til anleggsvirksomheten. Utslippene fra bygging av prosjektene som åpner i perioden er beregnet til 430 000 tonn totalt.

- Vi samarbeider med utbyggere, leverandører og forskningsmiljøer for å få ned utslipp fra utbyggingene, påpeker vegdirektøren.

Ruster opp

Utbedring av 200 tunneler på riksveinettet trekker en stor del av investerings- og vedlikeholdsmidlene i årene framover. Det prioriteres også midler til utbedring av en del bruer.

Utvikling av et ferjesamband med null og lavutslippsferjer stiller nye krav til kaianleggene. Det er satt av 1,4 milliarder kroner til utbedring av ferjekaier.

Nye utbygginger

49 store veiprosjekter vil være under arbeid, hvorav 30 åpner i perioden.

Den samlede statlige rammen til investeringer er på om lag 90 milliarder kroner, og i løpet av seksårsperioden vil om lag 104 kilometer firefeltsvei stå ferdig. I tillegg vil om lag 280 kilometer riksvei vil få midtoppmerking, og midtrekkverk etableres på om lag 61 kilometer to- og trefeltsvei. Dette er viktig for trafikksikkerhet og framkommelighet.

Miljøvennlig bytransport

Programmet har en tydelig dreining mot miljøvennlig transport i byområdene. Foruten statens bidrag til de store kollektivtransportprosjektene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, skal det tilrettelegges for universelt utformede holdeplasser og knutepunkter og tilrettelegges for gående og syklende i de ni største byområdene gjennom midler til bymiljø- og byvekstavtaler.

Staten bidrar med i størrelsesorden 28 milliarder kroner til miljøvennlig bytransport i perioden.

Bedre trafikksikkerhet

Statens vegvesen jobber for en visjon om null drepte og hardt skadde i trafikken. Beregningene tilsier at investeringene i vegnettet fører til 24 færre drepte og hardt skadde pr. år i løpet av perioden. I tillegg kommer virkningen av kampanjer og tiltak rettet mot trafikanter og kjøretøyer.

Utbedring over lengre strekninger

Utbygging av lengre, mer sammenhengende strekninger gir økt effektivitet, samtidig som mindre prosjekter i større grad samles i prosjektpakker. Det er satt av om lag 4 milliarder kroner i statlige midler til utbedringstiltak på lengre strekninger.

For å unngå at prosjekter øker urimelig i omfang og kostnad, skal det settes styringsmål etter at det er utarbeidet kommunedelplan eller reguleringsplan. Endringer i kostnadsbildet skal dokumenteres og større kostnadsendringer skal legges fram for regjeringen.

Her ligger hele forslaget til handlingsplan