Arbeidene har vært krevende på grunn av nærkontakt med sjø, vær, vind og ikke minste den store forskjellen på flo og fjære som så langt nord ofte kan være på over tre meter. I tillegg må det selvsagt tas hensyn til Hurtigruta som anløper rett på ”anleggsplassen” klokka 09.00 hver morgen, skriver Consolvo i en melding.
Tidevannstabell vikitg verktøy
Mye av arbeidene til Consolvo på de tre kaiene; Hurtigrutekaia, Jacobsneskaia og Industrikaia, har foregått enten under kaiene eller på selve kai-fronten. Under Hurtigrutekaia er det laget stillaser som er akkurat langt nok nede mot sjøen til at det er mulig å stå oppreist og jobbe. Men når sjøen stiger utover dagen må Consolvo-arbeiderene dra på seg vadere, før man til slutt må kapitulere og fortsette arbeidene igjen når sjøen har trukket seg nok tilbake. Nylig knuste uværsbølger deler av stillasene som måtte gjenoppbygges.
– Ja, det er utfordrende arbeidsforhold. Tidevannstabellen er mitt viktigeste planleggingsverktøy. Men det gjelder å spille på lag med vær og vind. Da kommer man lengst her i verden, smiler Pål Øystein Jakobsen, Consolvos bas på anlegget.
I rute
Consolvo-kontrakten med Sør-Varanger kommune har en verdi på 16 millioner kroner. Arbeidene startet opp i mai og må være ferdig i oktober, siden katodisk beskyttelse ikke kan foregå når temperaturen er for lav.
– Vi skal nok rekke å bli ferdig før vinterkulda setter inn. Det er bare å gi jernet, sier Jakobsen.
Korrosjon
De tre kai-prosjektene i Kirkenes omfatter oppgradering med nye fendere, nye leidere, nye kaifrontlister og ikke minst utskifting av skadet betong og påfølgende katodisk beskyttelse mot fremtidig korrosjon. Kaier som dette er svært utsatt for korrosjon fordi sjøsprøyt avsetter salt i betongen slik armeringen ruster og utvider seg opptil det syvdobbelte med de sprengskader dette påfører betongen, skriver Consolvo.
– Det er ekstremt viktig å redusere og overvåke selve korrosjonen samt rehabilitere anleggene før konstruksjonen mister sin bæreevne eller må skiftes helt ut. I Kirkenes har Havnevesen og kommune vært tidsnok ute før forfallet har blitt for stort, forteller administrerende direktør i Consolvo, Fredrik Røtter.
Katodiks beskyttelse
– En av hovedårsakene til at vi har blitt landets fremste eksperter på rehabilitering av kaier, bruer og parkeringshus, er at vi i tillegg til lang erfaring på området også har god innsikt og praktisk kunnskap om bæresystemer og benyttelse av katodiske beskyttelse, påpeker Røtter.
Dette spesielle systemet innebærer at det sendes strøm ut i betongen via armeringen slik at korroderingen overføres til et annet materiale, en anode, som tåler det. Og i forbindelse med blant annet kai-arbeidene i Kirkenes, så monteres det titanbånd på utsiden av betongen før man tørrsprøyter et nytt lag med ny betong over båndene. Deretter kobles det til strøm og elektroder som har forbindelse med et overvåkningsskap slik at Consolvos medarbeidere kan kontrollere at strømtilførslen er optimal for å hindre rust, melder Consolvo.
Fornøyd havnekaptein
Havnekaptein i Sør-Varanger kommune, Maung San Lwin, er fornøyd med arbeidene til Consolvo.
– På grunn av korrosjonsskade på armeringsjern forårsaket av saltvann var vi nødt til å få betongkaiene katode-beskyttet. Prosjektet har vært utfordrende siden kaiene også skal være i drift mens arbeidet pågår, samt at man måtte tilpasse seg flo og fjære. Arbeidet ser ut til å være i rute. Katode-anlegget på en av kaiene er testkjørt, og resultatet ser så langt bra ut. Vi ser frem til å få prosjektet ferdigstilt, sier havnekapteinen.
Under Hurtigrutekaia i Kirkenes har Marek Koziol i Consolvo vært i full sving med å tørrsprøyte med betong.Foto: Consolvo.