Skolen har vært gjennom et større nybyggings- og renoveringsprogram, som startet i 2001 og som blir fullført i 2018. Og med start i 2015 var det et nytt verkstedbygg som skulle realiseres. Selv om det alltid er en del justeringer og etterarbeid når et nytt bygg tas i bruk, er anleggsleder Alf Magne Flønes fra Veidekke Entreprenør AS og prosjektleder Karl Arne Jensen fra byggherren Nord-Trøndelag fylkeskommune, godt fornøyd med det resultatet av arbeidet de kan vise fram til Byggeindustrien.

Krevende jobb

Flønes sier det har vært en krevende jobb, først og fremst fordi det var snakk om et tilbygg som skulle tilpasses til flere andre tidligere byggetrinn i komplekset, som i tillegg til skolens arealer også omfatter Stjørdalshallen.

Jensen forteller at det startet i 2015 med en konkurranse om en samspillkontrakt for prosjektet, som Veidekke vant. Siden fikk Veidekke kontrakten på selve byggeprosjektet, som også omfattet riving av deler av skolens tidligere gymnasbygg og oppføring av det nye verkstedbygget. På tomten etter det tidligere verkstedbygget for bygg- og anleggsfag blir det for øvrig parkeringsplasser.

– Vi kom i gang med byggearbeidet i mai 2016, og bygget var klart til overlevering i august i år, sier Flønes, som sier at det var en utfordring å bygge tett inntil en skole som hele tiden har vært i full drift.

– Men det taklet Veidekke på en utmerket måte, tilføyer Jensen, og viser til at entreprenøren for eksempel klarte å tilpasse støynivået slik at det ikke forstyrret undervisningen.

– For ikke å snakke om behovet for å ta slike hensyn i eksamenstida, sier han.

Vanskelige grunnforhold

Flønes sier at grunnforholdene på Stjørdal er krevende, og løsningen ble bruk av friksjonspeler.

– Videre er bygget reist med elementer, og bæresystem stort sett i betong. Ytterveggene på selve verkstedbygget er i glass og aluminium og tre, og ettersom vi hadde en stram tidsplan for å bli ferdig har vi der brukt prefabrik-kerte elementer i tre med utvendig panel av superwood. Superwood er impregnert gran, og det har ikke vært noen ulempe at vi har fått bruke norske materialer på denne måten, sier Flønes.

Verkstedbygget er i tre etasjer, der første etasje er brukt til verksteder med undervisningsrom og lærerarbeidsplasser i plan to og tre. Innvendig er det brukt lettvegger med Fermacell platebekledning.

Gode tilbakemeldinger

Jensen og Flønes forteller at det er gode tilbakemeldinger fra brukerne, både fra elever, lærere og administrasjon.

– I utformingen av selve verkstedene er det også lagt vekt på at det fra skolens side har vært et ønske om å gjøre nettopp yrkesfagene mer synlige og attraktive. Derfor er det lagt opp til store vinduer som gir godt innsyn i hva som skjer, samtidig som det naturligvis også gir gode arbeidsforhold inne med mye lys og god takhøyde. Og lokalene er laget slik at om det senere skulle være aktuelt med andre fag enn de skolen tilbyr i dag, vil det være enkelt å tilpasse lokalene for fremtidige behov, sier det to.

Tilbudene

Det nye verkstedbygget inneholder lokaler for flere yrkesfag: Bygg og anleggsfag, teknikk og industriell produksjon (TIP), elektrofag sammen med design- og håndverksfag.

I tillegg har skolen fått nytt bibliotek, ny renholdsentral og flytting av IKT-avdeling inn i det nye tilbygget. Det er blitt en resepsjon med ny hovedinngang fra øst. Vrimleareal/torg/vestibyle er utvidet og det er etablert ny gangbro mellom verkstedbygget og bygg der realfags-rommene ligger.

Ny utvendig korridor/vrimleareal forenkler tilkomst til musikk og dans avdelingen.

Med tilbygget er også hele skolen sammenbygd uten frittstående bygninger, bortsett fra transport og yrkessjåføropplæringen. Den er lokalisert i en egen avdeling på Sutterøy, som ligger på andre siden av E6 mot sjøen, cirka tre kilometer unna.

Bedre muligheter

Karl Arne Jensen sier at fylkeskommunen og skolen er godt fornøyd, spesielt med at yrkesfagene nå kan flytte fra gamle og ikke helt tidsmessige lokaler inn i et nytt og henisiktmessig bygg. Der man også kan gå tørrskodd gjennom hele bygningsmassen.

– Men det sier seg jo selv at det er en krevende jobb å utruste en slik skole, og det tar tid både å få på plass og venne seg til alt det nye som kommer inn. Med topp moderne utstyr får vi også større sikkerhet for brukerne, samtidig som de får undervisning på topp moderne maskiner og instrumenter. En av utfordringene vi også fikk, var at mens utstyret i det gamle verkstedbygget var basert på 230 volt strømforsyning, har vi nå 400 volt til dette.

– Alt er skikkelig

Et annet forhold Jensen er opptatt av, er at når en offentlig byggherre som Nord-Trøndelag fylkeskommune engasjerer seg i et prosjekt, skal alt være «i orden» og i samsvar med lover og regler.

– Derfor valgte vi for eksempel på tilfeldig basis ut en av underentreprenørene som ble underkastet en grundig gjennomgang fra et stort revisjonsfirma. Det ble et malerfirma, og vi er fornøyd med at gjennomgangen viste at alt var som det skulle, både når det gjelder tariffavtaler, HMS og hva det skulle være. Fylkeskommunen er også opptatt av at entreprenører vi bruker skal ha lærlinger, og både hos Veidekke og hos underentreprenørene var dette helt i orden og lærlinger var med i hele bygge-
prosessen, sier Jensen.

Langt program

Da det omfattende utbyggingsprosjektet startet omkring årtusenskiftet, var målet å bli en kompakt skole, og det målet er nå hovedsak innfridd gjennom flere bygge-
trinn. En viktig milepæl har var da Stjørdalshallen ble bygget, og hallen er i dag integrert i skolen.

Fremover vil det også bli en del mindre ombygginger og omlokaliseringer.

Ole Vig

For de som ikke kjenner bakgrunnen til skolens navn, knyttes det til Ole Vig som ble født i Stjørdal i 1824. Vig var ifølge wikipedia en norsk skole- og folkeopp-lysningsmann som arbeidet for at alle skulle kunne få utdanning. Blant annet regnes han av mange som folkehøgskolens far, selv om han ikke fikk oppleve at den første skolen av dette slaget kom for han døde ganske ung i 1857.