Spennende mulighetsstudier rundt Nationaltheatret

Da Nationaltheatret åpnet dørene for første gang i 1899, var dette en storstilt utbygging som skulle gi hele kulturlivet i Oslo et løft. Bygget er utvilsomt fortsatt et ikon både for hovedstaden og Norge - men bygget har mistet noe av sin glans gjennom manglende vedlikehold, oppgradering og fornying de senere tiårene. Det er nå på høy tid å virkelig gjøre noe for å gjenreise den gamle stoltheten i hovedstaden.

Kulturdepartementet har gitt grønt lys til en rehabilitering av Nationaltheatret – men med den tilstanden bygget nå har, er den valgte løsning, "alternativ A" fra KS1-prosessen, mer å regne som nødhjelp enn en storstilt gjenreisning av praktbygget tegnet av Henrik Bull. Skal man kunne gjennomføre en større rehabilitering og fornying trengs langt større summer – men foreløpig har man ikke fått gjennomslag for å tildele midler i nærheten av denne størrelsen. Det jobbes fortsatt for å få gjennomslag for å få tildelt en større pott, men det er ikke godt å si når eller om man klarer få gjennomslag for dette.

I dag er en rekke av hovedstadens kulturinstitusjoner i ferd med å få nye og spennende merkebygg, som blant annet Nasjonalmuseet, Munchmuseet og nye Deichmanske bibliotek – fra før har vi selvsagt også den mektige operaen. Disse får tilgang til nye moderne lokaliteter og vil definitivt være med å prege og påvirke bybildet, og bygge opp hovedstaden som en ny kulturdestinasjon i europeisk toppklasse.

I dette bildet hører selvsagt også Nationaltheatret hjemme. Nå er vi ikke av den oppfatning at man trenger et nytt bygg, men at man må finne løsninger som gjør at den gamle storheten får den plassen i en moderne kulturhovedstad som bygget fortjener. Dette omfatter ikke bare en opprusting av de eksiterende lokaler, men det er også fullt mulig å bygge om og bygge ut dagens bygningsmasse, og ikke minst området rundt bygget, til noe langt mer – noe som kan skape mer liv og røre rundt den tradisjonsrike institusjonen. Det er i dag tidvis mye folk som ferdes rundt Nationaltheatret – men bygget kan definitivt også gis en mer aktiv funksjon i bybildet.

Dette har DARK arkitekter forsøkt å visualisere gjennom en mulighetsstudie på vegne av Nationaltheatret. Her har de kommet opp med mange spennende og spenstige planer som det burde være interessant å se nærmere på. Her ser man ikke på minimumsløsninger, men på de mer helhetlige rammene gjennom konseptvalgutredningen i 2014 – og DARK ser på utviklingen i et femtiårs perspektiv. Her ser arkitektkontoret ikke minst nærmere på hvordan man skal skape nye funksjoner på plassen rundt og under bygget. I planene legges for eksempel nytt tiltrengt areal for scenekunsten under bakken. Arne Reisegg Myklestad i DARK beskriver det blant annet slik: «I visjonen blir hele tomten en scene for byliv og teaterformidling, hvor Henrik Bulls bygning spiller hovedrollen.»

Dette vil selvsagt koste - men vil også kunne gi noe langt mer tilbake enn dagens bygningsmasse alene kan klare. I budsjettene vil en slik byutvikling konkurrere med mange andre prosjekter og gode formål – men vi håper denne mulighetsstudien viser hva som er mulig å få til rundt en av landets hovedscener. Nationaltheatret vil kunne ha gode muligheter til å spille en mer aktiv rolle enn bygget gjør i dag, og ikke minst kunne treffe et langt bredere publikum.