Mikael Minge (t.v.) og Even Berg.

Artikkelserie fra Advokatfirmaet Selmer - Store forskjeller i arbeidskapitalen blant entreprenører

Advokatfirmaet Selmer gir i høst ut korte artikler innen entrepriserett. Artikkelserien vil ta utgangspunkt i livsløpet i entrepriseprosjekter. De vil gi oppdaterte beskrivelser av relevante regler og problemstillinger, og dele sine erfaringer og gi nyttige innspill som kan bidra til gode prosjekter og begrense tvisteomfanget.

Innlegg av:

Advokat Even Berg og manager/finansanalytiker Mikael Minge i Advokatfirmaet Selmer (entrepriseavdelingen).

Temaet for denne ukens artikkel er arbeidskapital, og betydningen av å fremforhandle fornuftige betalingsbetingelser i kontraktene.

Store forskjeller i arbeidskapitalen blant entreprenører

En gjennomgang av arbeidskapitalbindingen blant entrepriseselskaper i perioden 2012 – 2016 viser store og systematiske forskjeller ut i fra størrelsen på foretaket. Større entreprenører har i gjennomsnitt negativ arbeidskapitalbinding – som innebærer en gratis finansiering av virksomheten. 

Advokatfirmaet Selmer gir i høst ut korte artikler innen entrepriserett. Artikkelserien vil ta utgangspunkt i livsløpet i entrepriseprosjekter. De vil gi oppdaterte beskrivelser av relevante regler og problemstillinger, og dele sine erfaringer og gi nyttige innspill som kan bidra til gode prosjekter og begrense tvisteomfanget.

Underentreprenører derimot har en betydelig arbeidskapitalbinding knyttet til sin drift. Som følge av lave driftsmarginer i bransjen har kapitalbindingen forholdsmessig stor betydning for avkastningen i selskapene.

Historisk utvikling i arbeidskapitalbinding i prosent av driftsinntekter

Arbeidskapital er den kapital en trenger for å drive virksomheten. Et selskap binder kapital i form av at de må ha varer på lager og gi kreditt til kunder, mens selskaper har gratis kreditt gjennom utestående hos dets leverandører og skyldige offentlige avgifter. Lavere arbeidskapital vil medføre redusert behov for egenkapital og/eller rentebærende gjeld, og høyere avkastning for selskapet.

Illustrasjon: Gjennomsnittlig arbeidskapitalbinding i perioden 2012 - 2016. (Klikk for større versjon)

Illustrasjonen viser betydelige forskjeller i arbeidskapitalbindingen mellom typiske totalentreprenører og mindre underentreprenører. Totalentreprenørene har i gjennomsnitt negativ arbeidskapitalbinding i hele perioden, som innebærer gratis finansiering av virksomheten. Dette skyldes i hovedsak fordelaktige kredittbetingelser mot underentreprenør i forhold til betalingsplanen mot byggherre. Motsatt har mindre underentreprenører i gjennomsnitt en betydelig arbeidskapitalbinding for sin virksomhet. Økt arbeidskapitalbinding de siste årene kan indikere at totalentreprenørenes markedsmakt er redusert som følge av økt aktivitet i byggebransjen.  

Arbeidskapitalbindingen påvirker avkastningen til selskapene betydelig

Redusert arbeidskapitalbinding fører til bedre avkastning på kapitalen som følge av at den samme inntjening oppnås, men med lavere totalkapital. For de større entreprenørene utgjør den fordelaktige arbeidskapitalbindingen en gjennomsnittlig økning i avkastning på 15 – 18 prosent sammenlignet med de mindre entreprenørene. Grunnen til dette kan være at den gjennomsnittlige kredittiden underentreprenører gir er større enn den kredittid som avtales mellom totalentreprenør og byggherre. Dette fører til at totalentreprenøren i gjennomsnitt får betalt av byggherren før de betaler underentreprenørene.

Gjennomgangen viser viktigheten av å forhandle frem gode betalingsplaner, og at underentreprenørene kan ha mye å gå på her, både overfor sine leverandører og overfor sin kunde – totalentreprenøren.

Hovedårsaken til situasjonen er trolig hvordan de store byggherrene og entreprenørenes bruker sin markedsmakt. Kapitalbindingen har også en side til likviditeten hos mindre entreprenører ved konfliktsituasjoner. Vi ser flere eksempler på at behovet for oppgjør fremtvinger løsninger på endringsmeldinger og sluttoppgjør som gir byggherre og totalentreprenører bedre løsninger enn den i kontrakten avtale risikofordeling tilsier. Bevissthet om temaet kan forhåpentligvis bidra til at det ikke avtales dårligere betalingsordninger enn nødvendig, og at virksomhetens samlede kapitalbinding styres og organiseres på en måte som ikke medfører unødig stor sårbarhet.