Siden klubben ble stiftet har Vålerenga hatt hjemmekampene på 13 ulike steder i Osloområdet. Det nye anlegget på Valle Hovin har i generasjoner vært en våt drøm for klubbens medlemmer, fans og sponsorer. Nå, etter mange og lange runder med reguleringsarbeid og prosjektering, står anlegget endelig ferdig, etter svært kort byggetid. For ikke å nevne navn – og dermed utelate noen – er anlegget et resultat av noen ildsjelers iherdige kamp og ukuelige pågangsvilje over mange år.

Stadionanlegget, som ligger inntil kunstisbanen og sør for Vallhall, er ikke bare et fotball-stadion. Med i prosjektet er også Valle Hovin videregående skole som holder til under tribuneanlegget i vest. Skolen, med toppidrettslinjer, kom med i prosjektet i desember 2014. Utdanningsetaten har en 25 år lang avtale med eier Vålerenga Fotball om leie av arealer.

Byggherre for prosjektet er Vålerenga kultur- og idrettspark AS (VKIP). Stor-Oslo Eiendom har hatt reguleringsansvar for området fra Grenseveien og områdene rundt skøytestadion og Vallhall, en ny innkjørselsvei i nord, i tillegg til å være byggherreombud for prosjektet.

Arkitektarbeidet hadde sin grunnleggende oppstart i 2011. I den første fasen inngikk Biong Arkitekter, Terje Rørby arkitekter og Arkitektgruppen lille frøen et samarbeid med HENT om å utarbeide et kontraktsgrunnlag for stadion og skole. HENT vant entreprisen i 2012. Men en rekke avklaringer var ikke plass, og det gjorde at arbeidet sto stille frem til 2015. Totalentreprenør HENT inngikk da en kontrakt med lille frøen. De leide så inn Stefan Ekberg, som hadde tegnet stadiondelen i det første utkastet for Biong arkitekter.

– Resultatet er ikke et stadion med en skole. Heller ikke en skole med et stadion. Det er to enheter i et superrasjonelt byggeri med stor grad av sambruk. Kantina skal være både for spillere, klubbens ansatte og skolens elever og ansatte. Når det er hjemmekamper kan skolens arealer enkelt omgjøres til VIP-områder med direkte utgang til tribunene. Sammen med Stefan Ekberg mener jeg vi gjorde mange riktige grep, både arkitektonisk, funksjonelt og ikke minst økonomisk for å få til en gjennomførbar plan, forteller Nicolai Alfsen i lille frøen.

Ikke avvisende

Noe av det første som ble gjort for å komme innenfor en øko-nomisk forsvarlig ramme, var å fjerne hjørnetribunene. De er dyrest og mindre viktige, selv om enkelte hårdnakket vil hevde at den innelukkede, kompakte stadionstemningen vil reduseres.

– Joda, mange fotballfans rister på hodet. Men det er positivt at byggverket ikke er avvisende til omgivelsene, men at det gir en åpenhet til hva som er bak fasadene. Det vil komme flere boliger i området, fra disse og fra forbipasserende biler på E6 ser man inn på stadion. Plan- og bygningsetaten stilte seg positivt til dette grepet som bryter ned dimensjonene, poengterer Alfsen.

Samme etat var også en sterk pådriver for å få til et offentlig torg foran stadion i sør, som vil få en sentral beliggenhet i den kommende Hovinbyen. På hver side av torget går det ramper opp til gangarealet med stadioninngangene og til skolen. Rampen i øst er en forlengelse av innkjørselsveien Innspurten med kommende underliggende næringsarealer. I øst er det en 17 meter bred rampe med ankomst for publikum og skoleelever, den vil inneholde en barnehage på bakkenivå. En forutsetning er at hele området rundt stadion vil være offentlig tilgjengelig.

Ikke ofte stadionanlegg

En utfordring var Oslo kommunes rekkefølgebestemmelser for HENT i prosjektet. De trafikale forholdene fra Grenseveien og gjennom Innspurten har vært kaotiske i flere år. Store deler av infrastrukturen måtte bygges om. Den fysiske oppstarten var med ny ankomst til Vallhall fra nord i september 2015.

– HENT er vant til store bygg og konstruksjoner, men et fotballstadion er allikevel ikke dagligdags, forklarer Anders Kristiansen, prosjektleder i HENT.

– De største utfordringene var ikke over bakken, men under, legger han til.

HENTs opprinnelige kontraktsum var på 600 millioner kroner eksklusive avgifter. Men på grunn av trøblete grunnforhold med store mengder masseuttak med kjøring til deponi, og peling av i alt 10.800 meter stålkjerne- og -betongpeler, er kontrakten hevet til 665 millioner kroner.

Klimaskall

Valle og Hovin videregående skole holder til i tredje og fjerde etasje mot vest, under et skrånende tak som følger graderingen av tribunedekket over.

– Da vi skulle ivareta klimaskallet hadde vi ingen avsluttende bærevegg å legge det på. Vi støpte en Ytongvegg med I-bjelker som vi skjøtet. Det er brukt 30 centimeter isolasjon. Tribunen over er fuget i alle trinn, men vi måtte i tillegg ha en sekundær fuktbeskyttelse, der løsningen ble en membranduk, sier Kristiansen.

Alle takflater – tribunetak, flerbrukshallen til skolen på nesten 1.000 kvadratmeter, kiosker, trappehus og enkelte innvendige arealer – er folietekket. Dette utgjør over 16.000 kvadratmeter. Foruten nevnte barnehage vil næringsarealene inneholde et treningssenter, Vålerengasjappa og puben Øst på kortsiden mot sør. Tribuneanlegget kan ta 13.644 ordinære sitteplasser. Men både supportertribunen og bortetribunen i nord har såkalte railseats – seter som kan låses i oppreist stilling. Det gjør at tilskuerantallet kan økes til 17.333 sitte- og ståplasser.

Det nye stadionet – i skrivende stund navnløst siden ny sponsor ennå ikke er avslørt – har et fot- avtrykk på omtrent 36.000 kvadratmeter og fyller tomtegrensene helt ut.

– Det ga oss store logistiske utfordringer. I starten var riggplassen midt inne på banen. Da den skulle opparbeides måtte vi ta i bruk torget i sør; da begynte det logistikkmessig å se ugreit ut. Vareleveranser kom inn både fra nord og sør. Som en del av rekkefølgekravene skulle vi opparbeide infrastrukturen i Innspurten. Det ble ikke lettere da to andre entreprenører samtidig var avhengig av å ha masseutkjøring nettopp via Innspurten, sier Kristiansen.

Tid til rådighet

I slutten av juni i fjor, ett år før skolen skulle overleveres, var det ikke mye ferdig. Det eneste som var ferdig, var dekket over andre etasje på vesttribunen.

– Alt annet, inklusive varme arealer, fasader og banedekke er bygget på ett år. Med de bygningsmessige kvalitetene vi har lagt til grunn her, tror jeg ikke det hadde vært mulig å gjennomføre prosjektet på kortere tid. Det er takket være en fabelaktig innsats, ikke bare fra HENTs egen organisasjon, men fra alle som har vært inkludert i prosjektet, understreker Kristiansen.