Harestad skole og Randaberg Kulturscene

Gilles & Cecilie Studio står bak utsmykningen.

Randaberg er Norges minste fastlandskommune, men har jevn befolkningsvekst. Etter mange år i en utdatert bygningsmasse er det ikke bare behov for en nyere og større skole, men også en tidsriktig og allsidig kulturscene vegg i vegg.

Fakta

Harestad skole og Randaberg Kulturscene

Sted: Randaberg

Prosjekttype: Ungdomsskole og Kulturhus

Bruttoareal: 9.200 kvadratmeter

Byggherre: Randaberg kommune

Prosjekterings, prosjekt- og byggeledelse: Nyland Byggeadministrasjon

Entrepriseform: Byggherrestyrte delentrepriser

Prosjektkostnad eks. mva.: 289 millioner kroner

Arkitekt og LARK: Alliance Arkitekter (i samarbeid med Spinn Arkitekter)

Interiørarkitekt: Kaels Studio

Rådgivere: RIBR: Mannvit l RIE: Ekrheim Elconsult l RIA og sceneteknikk: Cowi l RIB, RIV og RIBfy: Asplan Viak

Underentreprenører og leverandører: Glass, aluminium og solskjermarbeider: Rubicon l Betongarbeider: SV Betong l Grunn- og utomhus: Bjelland l Tømrer- og innredningsarbeid, fasader og amfi: Faber Bygg l Elektro, alarm og brannvarsling: Sinus Elektro l Rør: Osv Sivertsen l Ventilasjon: Solland l Maler og gulvbelegg: Interiørfaghuset T. Lund l Heis: OTIS l Sceneutstyr: Hove West l Branntetting: Kruse Smith l Murarbeid: Murmester Gunnar Halvorsen l Storkjøkken: Norrøna l Løst og fast inventar: Inventum Tre & Stål l Tribune- og amfistoler: Foraform l Lås og beslag: Marvik l Himlinger og systemvegger: Veggsystemer l Trapper og rekkverk: Trappeteknikk

– Den gamle skolen var gammel, slitt og uten utviklingsmuligheter. Kommunen har stor befolkningsvekst, og det trengtes en mer moderne skole med større plass. Det ble besluttet å legge kulturscenen i forbindelse med skolen for å oppnå en sambrukseffekt, forklarer teknisk sjef Jorun Bogevik i Randaberg kommune.

Prosjektkostnaden for dette trinnet og kulturscenen er på 289 millioner kroner eksklusive avgifter.

Den nye skolen ble tatt i bruk i august, og er det første av to trinn. Dette byggetrinnet, på 9.200 kvadratmeter inkludert kulturscenen, er bygget for åttende til tiende trinn, men med på lasset fra den gamle skolen er også femte til syvende trinn. Harestad skole er Rogalands største grunnskole, og drives inntil andre byggetrinn er ferdig, på to steder.

Utsikt mot fjorden

Nye Harestad skole er seksparallell, men inneholder hverken gym- eller flerbrukshall. Det behovet dekkes av den nærmeste naboen, som er en kommunal idrettshall med svømmeanlegg. Prosjektet ligger i et svakt skrånende område med utsikt mot fjord både i øst og vest. Første trinn, en fem etasjers skolefløy i en mer tradisjonell utforming, er via et mellombygg knyttet sammen med en kulturscene med en heller kompleks geometrisk utforming.

Skole, kulturscene og landskap er knyttet sammen, men kan allikevel ses som individuelle elementer. Terrengforskjeller med ulike nivåer gir et solrikt, beskyttende og påkostet utomhusanlegg med skolegård vendt mot sør, beskyttet av bygningsmassen i nord og øst.

Fellesrom og korte avstander

Rektor Petter Hagen hadde spesifikke føringer for den nye skolen i planleggingsfasen. Han ønsket seg en skole bygget for fellesskap for elever og ansatte, med gode fellesrom og korte avstander. Skolen har nå seks klasserom på rad og rekke i hver etasje vendt mot øst. Det gir en effektiv flyt og en god planløsning der hovedtrapp og heissjakt ligger i midten.

– Ønsket var en kombinasjon av å kunne ha fleksibel undervisning rent organisasjonsmessig, men uten å gå på en smell med å ha glassvegger innvendig overalt, slik det er i enkelte klasserom i noen nye skoler. Vi har nå fått det lyst og fint, samtidig som det er tidløst konservativt. Vi er ikke avhengige av de skiftende pedagogiske strømningene. Jeg føler arkitektene har lykkes godt løsningene her, forteller Hagen.

Arkitektur og landskapsarkitektur for skolen og kulturscenen er Alliance Arkitekter i samarbeid med Spinn Arkitekter, mens prosjektadministrasjonen er ivaretatt av Nyland Byggeadministrasjon.

Den teglkledte skolefløyen har et bæresystem i prefabrikkert betong med hulldekker og innvendige og delvis synlige betongsøyler. Avstivning er med trappesjakter og veggskiver i betong. Kulturscenen har vertikale og horisontale bærende elementer i betong og stål. Underetasjen og veggene i kultursalen er i plasstøpt betong med gitterdragere i taket. Kulturscenen har vanntette betongvegger for kjellerkonstruksjonen, der det er plassert teknisk rom, lager og artistgarderober. Det tekniske hovedrommet er plassert fritt-liggende i skråningen mot nord.

Bruk av kulturscenen

Skolen har fire lydisolerte øvingsrom, og et eget musikkrom som kan åpnes ut mot sitteamfiet ved ungdomstorget innenfor hovedinngangen. Det spesielle, og svært plassreduserende, er at kulturscenen på dagtid brukes som skolens kantine. Unntaket er de gangene scenen skal brukes og vil være opptatt i forbindelse med rigging og forberedelser før arrangementer.

– Kultursektoren styrer bruken av kulturscenen. Vi kan ikke bruke den som vi vil. Skal vi ha større elevarrangementer der, må vi booke oss inn som alle andre. Men det blir spennende å se hvordan bruken av salen til kulturarrangementer i kombinasjon med en bruk som skolekantine vil fungere i praksis, sier Hagen.

Avansert teknisk scene

Kulturscenen er på cirka 800 kvadratmeter og har 450 sitteplasser i en teleskoptribune. Dersom tribunen trekkes inn, kan imidlertid 700 gjester komme innenfor dørene. Akustikkutfordringer løses blant annet ved hjelp av oppblåsbare, pølseformede plastmembraner som henger ned fra taket. Forskjellige grader av luftmengde i dem gjør at etterklangstiden, og bass- og mellomfrekvensakustikk, kan tilpasses det enkelte arrangement.

– Lys- og lydteknisk er dette et godt gjennomarbeidet anlegg, kan kultursjef i Randabergs Anders Jaarvik, fortelle.

– Sceneteknisk ville vi være i henhold til Riksteatrets krav, der vi har lagt oss på deres anbefalte standard. Det gjør at Randaberg Kulturscene nå kan konkurrere med det beste som finnes av kulturhusscener i landet.

Prosjekteringen for trinn to er i gang; barnetrinnfløyen på nesten 8.000 kvadratmeter skal knytte seg til kulturscenen i vest. Går alt etter planen skal trinn to være ferdig ved årsskiftet 2020/2021.


Flere prosjekter