Les Byggeindustrien digitalt
– Tvert imot. Jeg synes dette vitner om desperasjon fra et Arbeiderparti i valgkampmodus, sier bystyrerepresentant for Høyre i Oslo, Yassine Arakia.
Arbeiderpartiet-rådgiver og forfatter av boken «Hvem skal bygge landet?», Jonas Bals, var ikke nådig da han snakket med Byggeindustrien forrige uke om hva han mente var grunnen til at nesten halvparten av elevene i bygg- og anleggsteknikk gjennomfører og består yrkesfagutdanningen. I Oslo er frafallet på bygg- og anleggsteknikk så høyt som 62 prosent.
– Vi har hatt en nærmest politisk styrt avvikling av yrkesfag i Oslo gjennom mange år med Høyre-styre. Det har ikke blitt satset på yrkesfaglig utdanning i tilstrekkelig grad, og på grunn av ekstreme klasseforskjeller mellom øst og vest, har vi på enkelte steder en stor opphopning av elever med dårlige forutsetninger for å klare seg i skolen. Disse har blitt sluset inn i yrkesfagene, mens ressurssterk ungdom nærmest frarådes fra å velge yrkesfag som jeg mener de ville hatt stor glede av, sa Bals.
– For få læreplasser
Yassine Arakia er elektrofaglærer ved Bjørnholt videregående skole i Oslo og sitter i bystyret for Høyre. Han mener partiet har fått gjort mye for yrkesfagene både på kommunalt nivå før kommunevalget i 2015 og på riksnivå med dagens regjering.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen til Bals. Høyre har snakket opp yrkesfagene og vi stod for bygging av Kuben yrkesarena, Norges dyreste videregående skole. Vi har gitt yrkesfaglærere videre utdanning, og på riksnivå har regjeringen økt lærlingtilskuddet med 21.000 kroner. Under den rødgrønne regjeringen økte tilskuddet med null kroner, sier han.
Høyre-politikeren mener mangel på læreplasser er den viktigste årsaken til at så mange elever faller fra i yrkesutdanningen. Lærlingklausul og gode tilskudd er noen av verktøyene han mener vil bidra til å få bukt med frafallet.
Fjernet skjerming
Arakia synes det rødgrønne bystyret i Oslo på mange områder har gjort en god jobb med tanke på å styrke bygg- og anleggssektoren og yrkesfagene, men stiller seg kritisk til enkelte grep den nye utdanningsbyråden har gjort.
– Vi hadde en forskrift som skjermet basisfagene i skolen, men denne skjermingen har den nye byråden fjernet, og skolen kan nå omdisponere tid som skulle blitt brukt til engelsk, norsk og matematikk. Som yrkesfaglærer ser jeg at mange elever kommer til den videregående skolen med svake kunnskaper i disse fagene, og bedrifter kvier seg for å ansette elever som ikke behersker fellesfag som norsk, sier Arakia.
– Jeg er redd for at enda flere elever vil slite på grunn av dette, og det er ikke veien å gå, understreker han.
Arakia legger også til en appell som lærer.
– Nå skal elevene våre ut i praksis, og jeg håper bedriftene vil strekke seg enda litt lengre for å gi dem plasser, sier han.