Man er langt ifra i mål, men seremonien omkring nedleggelsen av grunnstenen kan sikkert betegnes som en viktig merkestein i det spennende prosjektet, der byggearbeidene nå er godt i gang. Med kulturminister Linda Hofstad Helleland i spissen ble begivenheten behørig markert, der i tillegg både daglig leder Rune Stene i Powerhousesamarbeidet, Trondheims rådmann Morten Wolden og Enova-sjefen Nils Kristian Nakstad også deltok.

Lang forhistorie
Det er en lang forhistorie bak det første nybygde plusshus kontorbygg som bygges i Norge, Nils Kristian Nakstad pekte på at det er gått hele to år siden Enova ga sin tildeling til prosjektet.

– Og det har jo skjedd mye på disse to årene, men noe av det herlige er selv om det har skjedd mye på de to årene, er prosjektet fortsatt unikt i sin grunnide, sa han. 

Han viste også til at energitilpasning representerer et enormt potensiale, både i Norge og for verden som helhet.

– Mye av utfordringen ligger i at den energien som frigjøres i slike prosjekter kan brukes til å erstatte energi som brukes til andre formål. Man må koble seg til andre anvendelser, ved at man frigjør nok energi til å erstatte på andre områder, der vi også jobber intenst. Dette er et strålende eksempel på hvor viktig det er å ivareta helheten i energisystemet på en måte som til syvende og sist er bærekraftig og bringer oss dit vi alle vil, sa Nakstad.

Han tilføyde også at det ikke er enkeltdeler av teknologien som gjorde at prosjektet ble rangert så høyt som det gjorde hos Enova. Årsaken ligger i helheten, systemet og det faktum at mange ulike teknologier spiller på lag.

«Konservativ kraftbransje»
– Vi er opptatt av helheten, og et slikt prosjekt «røsker tak i» den konservative energibransjen. Når man ringer til et energiselskap og sier at man har strøm å selge, blir det usikkerhet om hvilken avdeling man da skal snakke med. Og det er her vi er opptatt av å ha en rolle, der vi spår om hvordan fremtidens energisystemer skal se og, og hvordan man ivaretar vi det vannkraftbaserte systemet i Norge samtidig som vi driver innovasjon og arbeider med ny teknologi og distribuert produksjon. Da må vi alle endre oss, inklusiv det offentlige blant annet med konsesjoner og tariffspørsmålvar beskjeden fra Nakstad.

Rammebetingelsene begrenser
Også adm. dir. Arve Regland i Enova var opptatt av å kunne utnytte energien i bygninger som produserer mer enn de forbruker:

– Å lage er slikt energipositivt hus er nybrottsarbeid. Vi skal produsere store mengder fornybar energi, både fra solcellepaneler og gjennom bruk av sjøvann. Bygget skal produsere mer energi enn det selv forbruker, og det gir oss muligheter for å utnytte den energien også i andre bygg. Og når vi først har en representant fra regjeringen tilstede har jeg lyst til å oversende en liten oppfordring: I dag er det slik at konsesjonsreglene knyttet til fastkraftproduksjon er utformet på en måte som gjør at vi ikke har mulighet til å utnytte den overskuddsstrømmen til for eksempel til nabobygningen her på Brattøra, som vi også eier. Vi tror sterkt på at i fremtiden vil flere og flere bygg bli utnyttet til produksjon av energi, og da er det viktig at rammebetingelsene legges til rette for god utnyttelse av denne energien også utenfor de bygningene som har solceller på taket. Vi kan ikke la miljøvennlig energi gå til spille slik vi er nødt til i dag ut fra de rammebetingelsene som finnes, sa Regland.

Viktig arkitektur
Powerhouse Brattørkaia utmerker seg for øvrig ikke bare gjennom de energimessige løsningene, bygget har også fått en meget særpreget utforming som også er med på å bidra til at man oppnår de ønskede effektene. Og i dette ligger også noe av forklaringen på at det var kulturministeren som var regjeringens representant under seremonien: 

– For det første er jeg fra byen her, og dette er et signalbygg som også er med på å vise hvor god man er på innovasjon i Trøndelag, at man tenker nytt ikke minst når det gjelder fornybar energi, svarer hun på Byggeindustriens spørsmål om hvorfor det er nettopp hun som var der. 

– Som kulturminister er det også viktig å være her på grunn av arkitekturen, som er en viktig del av kulturfeltet. Jeg er opptatt av at arkitektur skal få en enda større plass, og vi har nå arkitekter som for eksempel Snøhetta som virkelig klarer å markere seg på verdenskartet internasjonalt. Og da er det også morsomt å kunne være med og gjøre stas på dem også i embedssammenheng, sier Linda Hofstad Helleland. 

Hun var i sin tale også opptatt av at Snøhetta, som har vært arkitekter for Powerhouse Brattørkaia, er helt i verdensklasse på sitt fagfelt.

- Det er artig at vi har et norsk selskap som klarer slikt som dette. Her blir det reist et bygg som jeg tror får besøk fra mange deler av verden. Det har jo vært arbeidet og forsket for å kunne reise dette bygget i lang tid før arkitektene kommer inn i bildet, slik at tegning og tilpasning har vært en helt annen prosess enn man er vant til. Det tror jeg også vil være en inspirasjon for mange andre arkitekter.

Minner til fremtiden
Det var kanskje også noe symbolsk bidraget Helleland hadde med fra Regjeringen for å legge ned i grunnsteinen: En laminert utgave av Paris-avtalen.

Mens Trondheims rådmann Morten Wolden bidrog med et grønt flagg – som er et symbol på internasjonal miljøsertifisering. I Trondheim er det et stort antall barnehager og skoler som er blitt tildelt dette symboler, og bidraget fra kommunen til grunnsteinen var blant annet for å vise de unges engasjement på dette området.
De to andre som bidro til innholdet i grunnsteinen var Kristin Haug Lund, som er direktør for prosjekt og Rune Stene i Powerhousesamarbeidet.