Trond Johannesen

Friskmeldt anleggsbransje?

Norsk anleggsbransje er kostnadseffektiv og tåler sammenligning på tvers av landegrensene. Dette må vi bygge videre på.

Trond Johannesen

Administrerende direktør
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

Er det dyrt å bygge vei og jernbane i Norge? Spørsmålet har med jevne mellomrom opptatt politikere og entreprenørene selv de siste par årene. Blant annet viste Produktivitetskommisjonen i 2015 til at «Kostnadsnivået for prosjektene i samferdselssektoren er gjennomgående høyt.» I etterkant har det også blitt sådd tvil om effektiviteten i norsk anleggsbransje.

Kostnadsdebatten har tidvis vært unyansert. Eksempelvis ved at man ikke har klart å skille mellom kostnader som myndighetene rår over, og de kostnadene som entreprenørene kan kontrollere i byggefasen. Det er derfor gledelig at Vegdirektoratets ferske rapport Bygging av store veganlegg i Norden konkluderer med at det ikke er systematiske kostnadsforskjeller mellom de nordiske landene når det gjelder utbygging av motorvei. I stedet viser rapporten at forskjellene i stor grad er knyttet til forhold ved de enkelte prosjektene, som topografi og nasjonale standarder.

Riktig bruk av skattepenger

Dette betyr ikke at vi bør avvise fremtidige kostnadsdiskusjoner. Utbygging av vei og bane finansieres av skattebetalerne, og legitimiteten til samferdselssatsingen hviler på effektiv bruk av offentlige ressurser. Konkurransen i anleggsmarkedet er sterk og mange entreprenører opererer med lave marginer. Det er likevel rom for kostnadsbesparelser.

Når det gjelder forholdet mellom byggherre og entreprenør er det fortsatt forbedringspotensial når det gjelder å få utnyttet den kompetansen som entreprenørene innehar. Blant annet ved at man i samferdselskontraktene blir flinkere til å belønne forslag til besparelser som kommer fra entreprenørene. Utviklingen synes imidlertid å gå i riktig retning ved at bredden i bruk av kontrakts- og gjennomføringsmodeller har økt de siste årene. Det vil også være besparende om offentlige byggherrer i større grad tilpasser kontraktskrav til prosjektenes omfang og kompleksitet. I tillegg til å bidra til forenkling kan dette øke markedstilgangen for de mindre entreprenørene.

Behold det som fungerer

Videre må vi bygge videre på det som har fungert. I nevnte rapport vises det til at den norske praksisen med oppdelte «byggherrestyrte» enhetspriskontrakter har hatt stor betydning for å utvikle lokale aktører som etter hvert har utfordret de store riksdekkende entreprenørene. Det er viktig at vi også fremover gir mindre entreprenører muligheten til å utføre samferdselsoppdrag som hovedentreprenør. Det vil være å investere i fremtidig god konkurranse i anleggsmarkedet.

Gode fagarbeidere er nøkkelen

Vi kan ikke diskutere effektivitet uten å komme inn på kvaliteten på fagarbeiderne. Norske fagarbeidere er selvgående og godt rustet til å ta i bruk ny teknologi. Dette gir oss et solid utgangspunkt. Fremover vil det være avgjørende å sørge for at anleggselevene har tilgang til moderne maskiner og utstyr i skoleundervisningen. Så må entreprenørene selv videreføre de gode tradisjonene for høyt inntak av lærlinger. Samlet gir dette grunn til optimisme. En friskmeldt anleggsbransje vil også i fremtiden komme godt ut av sammenligninger på tvers av landegrensene.