Pilotprosjektet kalt SamPRO har ifølge utbygger gitt en effektiviseringsgevinst på 37-38 prosent på prosjektering. Prosjektet er gjennomført i Design & build i totalentreprise.

– Det handler om at vi fra starten av prosjektfasen har sittet sammen og jobbet i tverrfaglige grupper mot felles løsninger. Vi har sittet 15-20 personer og jobbet sammen i BIM-modeller, sier Lars E. Osland, distriktssjef for Skanska i Sogn og Fjordane. De har hatt totalentreprisen på den nye skolen som nå er tatt i bruk. Byggherre er Flora kommune.

BIM er en forkortning for bygnings-integrasjonsmodellering, og handler om å prosjektere tredimensjonalt. På den måten kan man integrere løsningene digitalt og skape ferdige modeller.

– Vi har sittet fysisk sammen med modellene oppe og diskutert løpende problemer der og da. Tidligere gikk ulike aktører tilbake hver til sitt. Noen glemte å sende inn sine innspill, i andre tilfeller ble det tidkrevende e-postkorrespondanse frem og tilbake. Effektiviseringen er en kombinasjon av arbeidsmetodikk og bruk av teknologi, legger Osland til.

Bruker modellen videre

Erfaringene med SamPRO etter pilotprosjektet i Eikefjord er så gode at Skanska bruker modellen videre, blant annet i forbindelse med byggingen av en ny skole i Måløy som skal være ferdig til jul.

– Tankegangen er hentet fra LEAN-metodikk, og selve SamPRO-tenkingen er inspirert av et ICE-program ved Stanford University, sier Jan-Magne Fylkesnes, prosjekteringsgruppeleder i Skanska.

Osland gir et eksempel på hvordan de har jobbet:

– Det kan være at tekniske fag får bestemme plasseringen av teknisk rom, istedenfor at arkitekten bestemmer det. Alle leter tverrfaglig etter den beste løsningen. Eller det kan være dimensjoneringen av bygget. Hvis arkitekten tegner en bestemt dimensjon, så viser det seg at det mangler ti centimeter plass til hulldekke. Dette unngår vi med samhandling i prosjekteringen. Her er en åpenbar innsparing, for det er dyrt når du må begynne å gjøre endringene ute på byggeplassen.

Han innrømmer at arkitektene har vært skeptisk.

– Vi har slitt med å finne arkitekter som ville være med på det. Til slutt ble vi enig med L2 Arkitekter, og det endte opp med at de fant dette så interessant at de ble med oss videre.

Dataskjermer på byggeplassen

Metoden og teknologien er etablert fysisk på byggeplassen gjennom BIM-kiosker som arbeiderne kan gå på for å oppdatere seg på tegninger og modeller.

Fylkesnes sier konklusjonen i SINTEF-rapporten etter pilotprosjektet er at denne måten å jobbe på er effektiv.

– Tiden det har tatt å løse en problemstilling er i gjennomsnitt målt ned til 14 minutter. Det er beregnet en effektiviseringsgevinst på prosjekteringssiden på 37-38 prosent. Konklusjonen er at dette er fremtidens måte å jobbe på. Vi er veldig fornøyd, og kjører videre med samme opplegg, sier Fylkesnes.

Eikefjord barne- og ungdomsskule var et av prosjektcasene i FoU-prosjektet SamBIM - bedre samhandling i byggeprosessen med BIM som katalysator.

Har tatt elevene med på råd

Litt interessant er det at også skolen, til og med elevene, ble tatt med på råd i prosjekteringsfasen. Administrasjonskonsulent ved skolen Trine Hovland forteller at hun var involvert i hele prosessen.

– Jeg var med i prosessen fra dag én, og også elevene har vært involvert. Vi har kommet med innspill der vi mener vi hadde bedre løsninger enn Skanska. Blant annet fikk vi gjennomslag for andre fargevalg enn det som var tenkt. Elevene har tegnet og hatt ideer, spesielt uteområdet er preget av innspill fra elevene. Det var en lang prosess, men vi er veldig fornøyd med resultatet, selv om det alltid vil være ting vi ser kunne vært annerledes, sier Hovland. Hun forteller at det er 20 år siden de begynte å jobbe for ny skole.

Skolen har i dag 149 elever, men er dimensjonert for 200.

Bygden stilte med sju millioner

Totalt 4.000 kvadratmeter bygningsmasse er nå helt ferdig. Det inkluderer en flerbrukshall som bygdelaget fikk presset gjennom ved selv å stille syv millioner kroner i egenkapital. Fiskeoppdretteren Steinvik Fiskefarm har alene gitt over en million kroner til hallen. Flerbrukshallen utløste også Tippemidler.

– Kommunen ville bygge en vanlig gymsal, men grendelaget fant ut at noe måtte gjøres, og arrangerte et bygdemøte. Der ble flerbrukshall lansert som en bedre løsning. Svaret fra kommunen var at det da manglet syv millioner. I tillegg til pengene er det gjort mye dugnad, sier Hovland.

Selve skolen ble tatt i bruk i april 2016 og flerbrukshallen ble åpnet for elevene i april i år. Til skolestart blir hallen også åpnet for allmenn bruk.

Det er rundt 400 husstander og 1.200 innbyggere i Eikefjord. Geografisk er stedet plassert 3,5 mil fra Førde og 2,5 mil fra Florø, på veien mellom de to vestlandsbyene.

Nå håper Hovland at fasilitetene skal føre til økt bosetting på stedet.

– Klart det gjør oss mer attraktiv. Dette vil føre til økt aktivitet. Vi har allerede fotballmiljø og basketmiljø. Nå blir det satt i gang håndballaktivitet. Vi har scene i hallen, og vi tenker å nytte lokalene til konserter, messer og større tilstellinger i regi av grendelaget. Vi har allerede byggeklare tomter rett ved skolen.

Bygget mer arealeffektivt

Kontraktssummen for hele prosjektet inkludert flerbrukshall er 94 millioner kroner pluss merverdiavgift. Osland hos Skanska forteller at det var flere runder før de ble enig med kommunen om bygget slik det fremstår i dag.

– Det stod en skole på tomten fra før, der ene delen var fra 1960-tallet og den andre fra 1990-tallet. Det var lenge spørsmål om man skulle pusse opp og utvikle de gamle byggene, eller rive alt og bygge nytt. Kommunen hadde et budsjett på 115 millioner kroner, og lyste ut arkitektkonkurranse og anbudskonkurranse. Anbudene som kom inn lå på 145 millioner kroner. Det vil si at rammen sprakk. Det som da skjedde var at kommunen gikk for en «Design & build»-konkurranse der det var opp til entreprenør å velge løsning. Da ble vi enig med kommunen om å bygge med en ramme på 94 millioner, sier Osland.

Han sier grunnen til at de kunne bygge mye rimeligere enn de første anbudene, var at det endelige bygget ble mer arealeffektivt.

– Det første anbudet var med bakgrunn i eksisterende bygningsmasse. De byggene var satt opp etter gamle ideer med store arealer mellom klasserommene. Det er en lite effektiv måte å bygge på. Vi rev eksisterende bygningsmasse og tenkte helt nytt med et senter i bygget og med klasserommene liggende tett rundt, sier Osland.

Bærende konstruksjoner i tre

Konstruksjonmessig er det trekonstruksjoner som holder bygget oppe. Både yttervegger, etasjeskiller og bærende vegger er levert som elementer fra Jatak i Kaupanger. Isolasjonen er blåst inn etterpå.

– De bærende konstruksjonene er elementvegger og limtre. Etasjeskillet er element med gitterbjelker. Å bygge i tre er miljøvennlig, det reduserer CO2-avtrykket og gir bedre inneklima. Flere av de store byggene i dag settes opp med grønne sertifikater, sier Fylkesnes.

Også byggetiden ble kortet ned med elementene som kom ferdig produsert.

– Rammen rundt ble klar 24. august 2015. 18. september hadde vi kranselag for tett hus. Det sier litt om hastigheten, sier Fylkesnes.

Bygningen er fundamentert på peler med lengde fra 3-4 til 21 meter til fjell. På plan 1 er det hulldekke montert på betongdragere.

Det dominerende materialvalget på fasaden er fibersementplater fra Cembrit.

Både skolen og flerbrukshallen varmes opp av vannbåren varme i et luft-til-vann-system.