Effektive norske veibyggere

Det er flere ganger gjort ulike former for arbeid med å sammenligne hva det koster å bygge veier i Norge i forhold til våre naboland. Stort sett har disse konkludert med at det er langt dyrere å bygge i Norge enn i Sverige og Danmark. Men helt så enkelt er det ikke.

Selv om det totalt sett, om alle faktorer tas med, er relativt kostbart å bygge i Norge, er bildet noe mer fragment enn det som tidligere er kommet frem.

Hovedårsaken til at enkelte prosjekter er dyrere å bygge enn andre, som vi kan oppleve i Norge, har sin bakgrunn i topografi og vinterklimaet – i tillegg til personalkostnader. Dermed blir det selvsagt vanskelig å sammenligne dette på overordnet nivå om man skal klare å hente ut effektiviserings- og besparelsestiltak – og det er ikke rettferdig å si at vi i Norge er dårligere å bygge, altså at det er dyrere, enn i Danmark og Sverige. Går man mer metodisk til verks blir forskjellene nærmest visket ut.

Statens vegvesen har nå fått utarbeidet en rapport sammen med sine søsteretater i Sverige og Danmark. Dette har skjedd på oppdrag fra Samferdselsdepartement, og her har man gått nærmere inn på tallene og forskjellene. Nå er rapporten her og de har sammenlignet forskjeller på en bredere prosjektbasis. Det betyr at man kan sammenligne nær tilsvarende prosjekter, med noenlunde de samme utfordringer, i hvert enkelt land. Denne oversikten viser at forskjellene blir langt mindre enn det som tidligere har kommet frem.

I arbeidet har man tatt bort faktorer som omfattende bygging av tunneler, bruer, ekstra frostsikring og andre forhold man ikke finner i igjen i f.eks. Danmark. Ikke minst har man også tatt hensyn til lønnsnivået – som ligger rundt 10 prosent høyere i Norge enn i Sverige og Danmark. Sammenligner man på like vilkår, kommer de norske prosjektene slett ikke dårlig ut - her blir kostnadsbildet nærmest likt. I undersøkelsen er det slik at det nest mest kostnadseffektive prosjektet i hele undersøkelsen er utbyggingen av E6 mellom Skaberud og Kolomoen i Stange kommune som ble ferdigstilt for et par år siden.

Dermed er det faktisk slik at norsk veibygging er mer effektiv enn bildet som har festet seg hos mange. Legger man inn alle faktorer er det dyrt å bygge i Norge – men dette er faktiske utgifter det ikke er så mye å gjøre noe med i effektiviseringens tegn – vi er prisgitt norske lønninger, topografi og klimatiske forhold - samt politiske valg.

Når det likevel koster mye å bygge ut nye veier, må man selvsagt seg på hvordan man kan effektivisere arbeidet ytterligere – for det er også store muligheter for å bygge mer effektivt enn det gjøres i dag.

Dette kan da for eksempel gjelde på hvilket nivå og til hvilken kvalitet vi skal bygge våre strekninger. Vi i Norge bruker en god del kroner på å bygge med høy kvalitet på det estetiske – og dette har en kostnad – samtidig som det selvsagt også har opplagte gevinster. Dette blir rett og slett et valg man ønsker å ta – kan man bygge noe «enklere», eller ønsker man å bygge estetisk flott og verdsette disse kvalitetene.

Samtidig er det også mulig å gjøre vurderinger på kvaliteten i selve veikroppen – og da se på hvor robust, for eksempel med tanke på frostsikring, man bør bygge. Her må man selvsagt også vurdere investeringskostnadene opp mot drifts- og vedlikeholdskostnadene som vil komme – og disse kan også i stor grad påvirkes av investeringsnivået under utbyggingen.

Det er definitivt også store muligheter å hente gjennom enda bedre planlegging og vurdering av ulike valg som uføres før bygging starter. Blant annet kan det være relativt store gevinster i å velge det riktige omfanget på de ulike utbyggingene, entrepriseformer og så videre. Den senere tid har vi sett stadig flere større sammenhengende utbygginger, med store kontrakter – og gjennom bruk av totalentrepriser. I Sverige og Danmark er det mer bruk av totalentrepriser enn i Norge. Det finnes flere eksempler på at dette kan være fordelaktig å bruke i større grad – ikke minst ved at man kan hente ut et bredere kompetansegrunnlag ved at en større del av verdikjeden kommer tidligere inn i prosess - samt at selve gjennomføringen kan gå mer smidig om flere forhold er avklart før spaden settes i jorda.

Det denne rapporten dermed viser, er at vi ikke har noe å skamme oss over når det gjelder selve utbyggingen av våre motorveier – vi klarer å bygge like bra og effektivt som våre naboland i prosjekter som er sammenlignbare. Dette må bransjen ta med seg videre, og se hvordan dette kan brukes i arbeidet for å bli enda flinkere og mer effektive.