Ny avslørende bok om albansk byggmafia i Norge

I boka avslører Haakaas hvordan albanske kriminelle nettverk i løpet av få år har overtatt store deler av den norske malerbransjen, og hvordan nettverket ufortrødent har kunnet jobbe i blant annet statsministerboligen, Forsvarsdepartementet og Skattedirektoratet uten å ha blitt stoppet av politiet. Haakaas avslører også detaljert om hvordan dette har kunnet foregå, og hvordan de kriminelle nettverkene har klart å dra enorme pengesummer ut av landet. Videre dokumenterer han konflikter både internt i politiet, og mellom politiet og skatteetaten.

Milliard-omsetning

– Det startet med funn av en forlatt bil i Ungarn, der eieren var en mann med det falske navnet Gianni Casstela. Han var på vei fra Norge til Balkan, og i bilen fant politiet bankutskrifter fra uttak av over en halv million kroner. Jeg begynte å nøste i saken, og fant ut at mange albanere hadde malerfirmaer i Norge. Skatteetaten fant totalt en omsetning fra disse kriminelle på mellom halvannen og to milliarder kroner, sier Haakaas til Byggeindustrien.

– Nordmenn er for godtroende

Den erfarne journalisten lagde et nettverkskart og fant ut hvor malerfirmaene hadde hatt oppdrag – også at selveste Eidsvollsbygningen, symbolet på den frie norske nasjonalstaten, var blitt pusset opp av kriminelle.

– Det er snakk om flere hundre selskaper som ble registrert i Brønnøysund-registeret i løpet av syv-åtte år for å drive med svindel, sier Haakaas, som mener at nordmenn generelt er for godtroende.

– Det gjelder også myndighetene. Vi har hatt feil fokus, og det er beklagelig at Politiets arbeid Operasjon Svartmaling ved finans- og miljøinstitusjonen i Oslo politidistrikt ble avsluttet i 2015. Jeg undrer meg over at dette arbeidet, som viste seg å være svært effektivt, ble nedlagt. Jeg mener at man må konsentrere kreftene mot denne typen kriminalitet der man har mest av den, nemlig i Oslo-området. Og at folk med tilstrekkelig erfaring og kunnskap må jobbe med problemet. Etterforskningen må skje i sann tid, sier Haakaas.

– Investerer i dyre eiendommer

– Har du hatt kilder også i de kriminelle miljøene under arbeidet med boka?

– Nei, ikke direkte med de kriminelle, men jeg har hatt kilder som har jobbet for dem, og som har fortalt meg hvordan de opererer. De har kommet seg ut av landet med store summer kontanter, som de har investert i dyre eiendommer og næringsvirksomhet i for eksempel Kosovo. Bakmennene går som regel fri, det er løpeguttene som blir tatt, forteller forfatteren.

Forventer debatt

Personlig har han ingen tro på at man kommer svart arbeid til livs.

– I hvert fall ikke så lenge det finnes en privatøkonomi i landet. Det er mer lukrativt å drive med denne typen kriminalitet enn med for eksempel narkotikahandel, fordi strafferammene er mye lavere, mener Haakaas, som venter at boka vil skape debatt.

– Ja, det tror jeg den vil gjøre. Og jeg forventer vel at den setter denne typen kriminalitet på dagsordenen i politiske miljøer, og kanskje at den vil bidra til å bli en valgkampagenda, sier Haakaas.