Skogmo videregående skole

Etter å ha vært bygget ut i mange etapper de siste 40 årene skal den siste utbyggingen og rehabiliteringen gi Skogmo videregående skole i Skien et helhetlig uttrykk.

Fakta

Sted: Skien

Prosjekttype: Skolebygg

Bruttoareal: 5.000 kvadratmeter

Byggherre: Telemark fylkeskommune

Totalentreprenør: Skanska

Kontraktssum: 105 millioner kroner eks. mva.

Arkitekt: HUS arkitekter

LARK: SOLA

Rådgivere: RIB: Aas-Jakobsen l RIE: Malnes og Endresen l RIEn, RIByfy og Geo: Skanska Norge l RIG: Skanska Teknikk l RIAku: Brekke og Strand Akustikk l RIVA: DeltaTek l RIBr: TekØk l Miljøsanering: Pewe Entreprenør l Forurenset grunn: Multiconsult l RIB Hulldekker: Loe Betongelementer

Underentreprenører og leverandører: Rør: Telerør l Elektro: Elektro 4 l Ventilasjon: TeleKlima l Innmåling og utstikking av tiltak: Geoingeniørene l Vei og grunnarbeider: Eckholdt l Riving og miljøsanering: PeWe l Heis: Schindler l Lakkboks: Nordic Lift l Smøregrav: Rodin og co l Peling: Seierstad Pelemaskiner l Stål: Elektrosveis l Lett-tak: Lett-tak l Hulldekker: Loe Betongelementer l Kantinekjøkken: Beha-Hedo l Taktekker: Byggpartner Sør l Glass og alu: Aluminium Fasader l Murer: Murmestercompaniet l Beslag: Multifag l Maler: E. Zuraris Malerservice l Solavskjerming: Celcius Prosjekt l Brannisolering: Norbras l Traverskran: Demanor l Vinduer: NorDan l Dører: Daloc l Foldevegg: Saxi l Gulvstøp: Hæhre Gulvstøp l Industrigulv: Acrylicon l Himlinger: JM Montasje l Systemvegger: Moelven l Lås og beslag: Brann og Sikringsservice l Brannmaling: Firesafe l Kjøkken - lærer og personal: Systemkjøkken l Porter: Port-Teknikk

Det er Skanska som har stått for det siste byggetrinnet ved yrkesfagskolen. Oppdraget har vært todelt; nybygg til en ny linje og rehabilitering av mye av den eksisterende bygningsmassen og uteområdene på skolen, som ligger på industriområdet Kjørbekk sør for Skien sentrum.

Kontrakten består av 2.500 kvadratmeter nybygg og like mange kvadrat rehabilitering, og det er HUS arkitekter som har tegnet bygget.

– Vi har gjort mange grep for å åpne skolen opp, forteller prosjektleder Per Arthur Larsen i Skanska til Byggeindustrien.

– Skolen består av bygningsmasse som spenner fra 1970- til 2000-tallet. Grepene vi har gjort har vært for å åpne opp skolen med flere store, luftige og lyse områder. Jeg mener vi har klart å få til det, og samtidig knytte de forskjellige delene sammen, legger han til.

Ny TIP-linje

Nybygget skal huse en linje for teknisk industriell produksjon (TIP). Denne linjen flyttes til Skogmo fra Klosterskogen videregående skole, som også ligger i Skien.

TIP-bygget består av en luftig første etasje, hvor det er seks meter takhøyde. Her er det forskjellig typer verkstedhaller. I andre etasje er både klasserom og kontorer. Her skal rundt 100 elver utdanne seg til bilmekanikere, sveisere, metall- og stålarbeidere. Dette er bygget er igjen knyttet sammen med de gamle byggene.

– Vi har brukt mye energi på å få til gode løsninger for brukerne, altså elvene og lærerne, og de har gitt uttrykk for at de er veldig fornøyde med resultatet, sier Larsen.

Godt samarbeid med skolen

Han forteller at byggearbeidene startet i april 2016.

– Vi har hatt en prosess med litt fleksibel overlevering. Rehabdelen er deloverlevert i tre trinn. Dette har vi gjort for å imøtekomme brukernes behov, slik at de kan ta i bruk lokalene så raskt som mulig, forteller prosjektlederen.

Den siste rehabdelen ble overlevert i mai 2017, og nybygg og utomhus skal så helt ferdig i begynnelsen av juli.

Larsen legger ikke skjul på at å bygge ut en skole som er i drift, krever smidighet fra alle parter, og roser skolens administrasjon og rektor. – Dette som et resultat av kulturen fra samspill i utviklingsfasen, som vi har hatt med oss som bærebjelke i vårt felles mål om å få til et godt prosjekt, sier han.

Samtidig valgte Skanska å utføre noen av de mest krevende grunnarbeidene i sommerferien 2016.

Grunnutfordringer

– Vi har pelet her, og har frittbærende elementer på pelene. Det er såpass dårlig grunn her at det var nødvendig, sier Larsen.

– Det lå en søppelfylling her tidligere. Det har ført til at vi har lagt ned mye arbeid med en radon- og metangassmembran. Her har vi vært nødt til å utforske litt for å finne gode løsninger. Vi har lagt en spesiell duk som skal tette mot metangass, og det var en del kompliserte detaljer som måtte løses der for å få det til, forklarer han.

For å reise bygget har man brukt stålbæring, lett-tak og konstruksjonsbærende hulldekkeelementer.

– I og med at det er så mange glassfasader her, har vi brukt Skanska Teknikk til å gjøre grundige energiberegninger for oss. Vi måtte benytte det ypperste som finnes av glass for å oppnå energikravet, altså krav til u-verdi i ytterveggskonstruksjonen. Her utfordret vi glass- og aluminiumsleverandøren, og det løste de, sier prosjektlederen.

Nytt inne og ute

Rehabiliteringen av eksisterende bygg har blant annet bestått av nye arbeidsplasser for lærerne, administrasjon, nytt inngangsparti og vestibyle, kantine og opprusting av tekniske anlegg. Biblioteket er bokstavelig talt trukket frem i lyset, og ligger rett ved hovedinngangen. Valget av store glassfasader gjør at alle fellesområdene oppfattes som lyse og trivelige. Kantinen er utvidet og flyttet. I tillegg har man bygget en frittstående mesanin i andre etasje som svever ut i spiserommet.

– I tillegg er hele uteområdet fornyet. Det er for eksempel laget et nytt ballområde med kunstgressdekke, og lagt inn en del kvaliteter som granitt og sitte-
amfi. Vi har bygget 300 sykkelparkeringsplasser og ladestasjon for el-biler. I tillegg har vi lagt opp et fordrøyningsmagasin som skal ivareta overvann, forteller Larsen.

Utplassering

Totalt kommer over 1.000 elever til å gå på Skogmo fra høsten av, og mange av dem kommer til å jobbe i byggenæringen. Larsen forteller at dette er noe de også har utnyttet i prosjektet.

– Vi har hatt elever utplassert her når det gjelder både tømrer- og betongarbeid. De har fått prøvd seg og vist seg frem. Det er også et par av dem som vi har tilbudt lærlingplass. For øvrig har vi også hatt med skoleklasser på befaring, og elevene har hele tiden kunne bivåne det virkelige yrkeslivet fra områdene rundt. Jeg tror de har fått med seg hvordan en byggeprosess pågår, sier han.


Flere prosjekter