Finstad Park – byggetrinn 4

Etter fem år med bygging på Finstadjordet i Ski signaliserer Skanskas ferdigstillelse av 88 leiligheter slutten på den første av de store utbyggingsprosjektene i hjertet av Follo.

Fakta

Sted: Ski

Prosjekttype: Boligblokker

Bruttoareal: 7.900 kvadratmeter

Byggherre: Skanska Eiendomsutvikling

Totalentreprenør: Skanska Norge

Kontraktssum eks. mva: 163 millioner kroner

Arkitekt: Spor Arkitekter

Landskapsarkitekt: Asplan Viak

Rådgivere: RIB, RIV, RIE, RIBrog elektro: Multiconsult l RIAku: Asplan Viak l RIGeo og vei: Sweco Norge

Underentreprenører og leverandører: Grunnarbeid: Knut Bjerke l Prefab: Contiga l Elektro: Kreativ Elektro Ski l Rørlegger: Ing. Sverre Hollie l Landmåling: Skanska Survey l Kjøkken: HTH l Solavskjerming og markiser: Scandic Markiser l Veggelementer: Ringsaker Takelementer l Tømmer: Silver Standard l Taktekking: Hesselbergtak l Blikkenslager: Fredrik Owrum l Aluminiumsdører: SG Bøckmann l Innvendige fliser: Stryken og Gudbrandsen l Granab/parkett: Bo Andren l Bodvegger: Troax l Maler: Malermester Buer l Hvitevarer: BSH l Badekabiner: Parmarine l Lås og beslag: Trioving l Heis: Otis l Dører: Swedoor l Fasadeplater: Cembrit l Rekkverk: Esjot l Himling: Modulvegger l Fuging: Askim Fugespesialist l Vinduer: Norgesvinduet l Brannsikring: Firesafe

Utbyggingen av Follobanen har ført til at eiendomsutviklerne virkelig har fattet interesse for Ski de siste årene.

Skanska Eiendomsutvikling var tidlig ute med å se potensialet, og har holdt på lenge på Finstadjordet. For fem år siden startet de byggingen av Finstad Park. Nå står totalt 264 leiligheter klare, eller 400 enheter hvis man tar med rekkehusbebyggelsen entreprenøren har satt opp der tidligere.

Det siste trinnet i leilighetsprosjektet bærer preg av at grunntanken er videreført gjennom hele prosjektet.

Industrialisert bygging

– Vi har videreført leverandørene og prinsippene fra tidligere trinn, men gjort noen justeringer underveis. Blant annet er det mindre leiligheter og flere balkonger på det siste byggetrinnet, forteller prosjektleder Espen Rudshaug i Skanska.

Siste trinn består av 88 leiligheter fordelt på tre bygningskropper. Leilighetene er fra 38 til 133 kvadratmeter. Etter litt diskusjon med Ski kommune søkte man om mindre endring av reguleringsplanens bestemmelser. Endringen, som gjaldt både ekstra etasje på hus G og mindre leiligheter i hus J, ble godkjent av kommunen, og det er alle aktørene fornøyd med.

Uansett er repetisjon et nøkkelord, og entreprenøren legger ikke skjul på at det har vært et viktig suksesskriterium i utbyggingen.

– Hvis jeg skal trekke frem noe vi er veldig stolte av, så må det være at vi har fått tørt bygg raskt. Ytterveggselementene har vært en stor suksess. Disse byggene har gått fra helt åpne til fullstendig tett på 22, 23 dager. Da blir åpningstiden for fukt veldig liten og vi kan fortsette tidlig. Dette er rasjonell og industrialisert bygging, som vi alle er så glade i, og vi har tatt industriell bygging så langt vi kan uten å bruke moduler, sier Rudshaug.

Passivhus

På et felt har det derimot skjedd mye fra det første til det fjerde og siste trinnet; Finstad Park har blitt et såkalt forbildeprosjekt hos Husbanken med tanke på energieffektivitet.

– Det har vært en interessant og lærerik reise fra TEK10 til passivhus, sier Rudshaug.

Han og arkitekt Corina Roeder i SPOR Arkitekter forteller at det bare har vært mindre justeringer som skulle til for å klare passivhusmålet. Det har vært mindre juster-
inger på ventilasjon, litt tykkere isolasjon i fasadene, andre vinduer og utvendig solavskjerming på alle eksponerte fasader.

Også byggherren Skanska Eiendomsutvikling forteller at dette har vært viktig i prosjektet.

– Finstad Park er det første store passivhusprosjektet Skanska Eiendomsutvikling har gjennomført på Østlandet, og støtte fra Enova var en viktig bidragsyter for å få det til. Erfaringene vil vi ta med oss i vurderingen av nye konsepter, sier Skanska Eiendomsutviklings prosjektleder John-Are Johansen.

Hele prosjektet er for øvrig knyttet til fjernvarme.

Platespill

– Den arkitektoniske utformingen er basert på enkle, kubiske bygningskropper med supplerende elementer i form av trappehus, balkonger og inngangspartier, forklarer arkitekt Roeder.

I motsetning til svært mange andre nyboligprosjekter har arkitekten satset på en helhetlig fasade. Det er ingen innslag av tegl, tre eller annet, men kun grå Cembrit-plater på alle fasadene.

– Det er lagt stor vekt på utforming og detaljering av fasaden, som har kledning av sementbaserte plater fra Cembrit. Plater av ulike dimensjoner er satt sammen både liggende og stående. Dette fører ikke bare til et geometrisk spill, men også til ulike gjengivelser av lys og farger, siden platene reflekterer det innfallende lyset forskjellig, legger hun til.

Roeder forteller at hun husker en presentasjon hun holdt før prosjektet kom i gang, og at tilbakemeldingene fra andre arkitekter var at hun kunne glemme å få igjennom forslaget om plater med en så stor variasjon av dimensjoner og uten regelmessig mønster. Men det gjorde hun, og alle virker enige om at dette har vært vellykket.

– Håndverkerne har gjort en veldig god jobb. Alle plater har kommet hit hele, og to veldig flinke håndverkere har montert dem på alle byggene, sier prosjektleder Espen Rudshaug.

Åpent

Arkitekten understreker også at de ikke har stått for reguleringsarbeidet av tomten selv, men at romslige byggegrenser ga dem litt spillerom. Mest utsikt, og minst innsyn var målet, og det fremstår som om de har lykkes godt med dette. Det er nemlig store tun i mellom blokkbebyggelsen, og de grønne åpningene gjør at det virker luftig på tross av at det er mange leiligheter på et relativt lite område.

I det siste trinnet har de også fått bygge flere balkonger, så disse blokkene skiller seg litt fra de andre. Enkelte leiligheter har to balkonger, og siden det foreløpig ikke er noen byggeplaner på nordsiden av bygget, har de fin utsikt mot Ski sentrum.

– Dette har vært en enkel byggeplass å drifte. Jeg vil berømme byggherren for at vi har fått lov til å være med å bestemme oppdeling og trinn. Det har gitt god logistikk, sier Rudshaug.

– Det har vært et ekstremt bra samarbeid i hele prosjektet for øvrig også, med en god tone mellom byggherre, konsulenter, arkitekt, entreprenør og underentreprenører. Det fører til et godt prosjekt, avslutter Corina Roeder.


Flere prosjekter