En ny metode for framskriving av dødeligheten gir omtrent samme tall for levealderen som i 2002-framskrivingen. Dette fører til omtrent like mange personer over 67 år, men litt færre av de aller eldste, det vil si over 90 år. Framskrivingene blir denne gang ført helt fram til 2060. De viser at folketallet sannsynligvis vil fortsette å stige de neste 55 årene fra 4,6 millioner i 2005 til mellom 4,8 og 7,5 millioner i 2060. Den viktigste årsaken til veksten er forventninger om høy innvandring i årene som kommer. Fruktbarhetsnivået på 1,8 barn per kvinne er høyt i europeisk sammenheng, men ligger likevel under det som skal til for å unngå befolkningsnedgang på lang sikt. Høy nettoinnvandring vil kompensere for dette. Bare hvis vi får en situasjon med synkende fruktbarhet og en nettoinnvandring på 9 000 eller lavere per år, vil veksten stoppe. Folketallet vil da nå en topp på 5 millioner i 2045 og deretter synke svakt. For å illustrere usikkerheten har Statistisk sentralbyrå (SSB) laget en rekke alternative framskrivinger. Vi ser at folketallet i disse alternativene stort sett ligger mellom de to hovedalternativene kalt lav og høy nasjonal vekst. En betydelig del av veksten framover vil trolig skyldes innvandring. Folketallet i 2060 vil bli omtrent 1,3 millioner lavere uten inn- og utvandring, i forhold til mellomalternativet MMMM. På lang sikt vil vi ifølge alle alternativer få en betydelig eldre befolkning enn i dag. Antall personer over 67 år sank fra en topp på 620 000 i 1995 til drøye 600 000 i 2005, fordi det var de små fødselskullene fra 1930-årene som nå er blitt pensjonister. Deretter vil tallet på personer 67 og eldre vokse raskt, til mellom 1,1 og 1,6 millioner i 2060 omtrent dobbelt så mange som i dag. Dersom den innenlandske mobiliteten holder seg nær samme nivå som i 2004, vil folketallet gå ned i nesten av halvparten av landets kommuner. Enda flere kommuner vil oppleve befolkningsnedgang dersom den innenlandske mobiliteten øker. Nedgangen blir særlig stor i de minst sentrale kommunene. Forutsetninger Forutsetningene for framskrivingen avviker ikke mye fra de forrige framskrivingene (for 2002-2050), fordi det ikke har skjedd store endringer i de demografiske komponenter som inngår. Unntaket fra dette er nettoinnvandringen som har vært høy, men varierende, de siste årene. Derfor er det antatt enda høyere nivåer for nettoinnvandringen enn i noen tidligere framskriving.
