Bygg og anlegg må få større plass i klimaarbeidet

Byggenæringen er definitivt en av næringene som sitter med den viktigste nøkkelen om samfunnet skal nå sine klimamål. Dette gjelder både lokalt, nasjonalt og globalt - men dette vises ikke nok igjen i samfunnsdebatten og i arbeidet det legges opp til innen klimaarbeidet.

Fredag la klima- og miljøminister Vidar Helgesen frem Stortingsmeldingen «Klimastrategi for 2030 - norsk omstilling i europeisk samarbeid». Denne skulle inneholde en strategi for hvordan Norge kan oppfylle utslippsbudsjettet vi får fra EU for 2021-2030 – altså hvordan regjeringen ønsker at Norge skal nå 2030-målet for ikke-kvotepliktige utslipp, som i hovedsak defineres som utslipp fra transport og jordbruk samt oppvarming, industri og petroleum.

Meldingen har forsiktig sagt fått en relativt lunken mottakelse fra både opposisjon og ikke minst fra miljøorganisasjonene. Det har vi forståelse for – for selv om en stortingsmelding i utgangspunktet ikke skal komme med detaljerte svar på alle løsninger og hvordan man skal nå målene som settes opp, var dette lite konkret og egentlig noe vanskelig å få helt tak på. Meldingen burde vært mer konkret. Nå er hovedmålene selvsagt meget ambisiøse og de blir ikke enkle å nå – men med den teknologiske utviklingen vi nå opplever, kan ting raskt snu seg.

Transportsektoren ble relativt bredt omtalt i meldingen, som ett av to hovedområder sammen med jordbruk. Bygg defineres også som en av hovedsektorene innen denne stortingsmeldingen, men ble relativt lite omtalt og diskutert. Men dette kom frem; regjeringen ønsker å innføre forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger fra 2020, for hovedoppvarming og for tilleggsoppvarming av næringsbygg, samt sende på høring et forslag til tilleggsregulering som forbyr bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger, utrede mulighetene for reduksjon av utslipp fra bruk av mineralolje i fjernvarme til oppvarming av bygninger, utrede muligheten for reduksjon av bruk av mineralolje til oppvarming og bygningstørking ved bygge- og anleggsplasser og utrede mulighetene for reduksjon av utslipp fra bruk av gass til oppvarming av bygninger.

Bygg og anlegg fortjener selvsagt en langt større oppmerksomhet innen klimaarbeidet. Bygg står nå for rundt 40 prosent av energiforbruket og 30 prosent av klimagassutslippene. Da må næringen definitivt også brukes i større grad som en del av løsningen enn det vi ser av myndighetene i dag. Vi regner med at man kjenner til mulighetene som ligger innen modernisering og effektivisering. Nye produkter og måter å arbeide på kan endre det totale utslippet fra både oppføringen av bygg og ikke minst utslippene fra den totale levetiden til konstruksjonene. Det er her enorme muligheter for å bli en stor bidragsyter til store kutt i de nasjonale utslippene – men da må også næringens utfordringer bli langt høyere prioritert i samfunnsdebatten og omtalt i fremtidsplanene innen norsk klimaarbeid.

Nå har selvsagt byggenæringen en viktig rolle i arbeidet innen de kvotepliktige målene som man jobber for i Norge – men også innen det ikke-kvotepliktige arbeidet burde næringens muligheter gis en bredere plass. Tenk for eksempel bare på de enorme mulighetene det ligger i å forbedre eksisterende bygningsmasse. Dette er et emne som aldri kan kommuniseres nok ut til beslutningstakerne.

Meldingen som ble lagt frem fredag vil nok ikke stå igjen i historien som rapporten som skulle endre norsk klimaarbeid. Innholdet var ikke banebrytende, men den kommer også på et tidspunkt bare noen dager før Stortinget tar sommerferie, slik at den ikke vil bli behandlet før sommeren. Etter sommeren kommer raskt et nytt storting på plass – og da kan denne meldingen være av mindre betydning. Men vi får håpe enkelte av elementene kan tas med videre, og at man får frem flere konkrete mål og hvordan man skal nå målene. Her må bygg og anlegg selvsagt også få en større plass – noe næringen selv også i stor grad må bidra å få til.