Toppleiligheten med panoramautsikt over Måløysundet som Arnhild Turøy (67) nylig flyttet inn i, var for to år siden et slitent fiskemottak. Nå er hun full av lovord om prosjektet, og trekker frem flere fordeler med bygget.

– Beliggenheten midt i sentrum med gangavstand til butikker, apotek og legekontor. Vi kan parkere bilen i kjelleren og båten ved kaien rett utenfor. Vi har velferdsteknologi og fjordvarme. Her kan vi bo godt til vi blir gamle, konstaterer Arnhild Turøy der hun ser utover sundet mot broen som knyter Måløy sammen med fastlandet i Deknepollen. Hun og ektemannen Svein har flyttet fra enebolig i hennes hjembygd Halsør, om lag en mil fra den nye leiligheten. Argumentet er det samme som for mange andre i deres aldersgruppe: De ville ha noe enklere, mer lettstelt og komfortabelt.

– Vi var de første som signerte kontrakt da prosjektet ble lagt ut.

Total kontrast

Kontrasten til luksusen på toppen av Bryggen Panorama fra det slitne fiskemottaket som stod der som en skamplett for sentrum for bare halvannet år siden, er total.

Frem til begynnelsen av 1990-tallet var det liv og røre her. Mottak av makrell, sild og pigghå. Videreforedling, nedfrysing, lasting og lossing. Og ikke minst var det administrasjon og hybler for sesongarbeidere i bygget som tidligere var eid av fiskerikonsernet Domstein, derav navnet «Domsteinbuda». Bygget var Måløys største private arbeidsplass. Nå bor 40 mennesker her.

For tidene forandret seg. Fiskemottakene trengte større plass og flyttet ut av sentrum. Da Domstein etablerte seg på fastlandssiden på Trollebø i starten av 1990-årene med Kong Harald høytidelig til stede på åpningen, overtok Vågsøy kommune Domsteinbuda. Siden har den ligget der som en hodepine for politikerne. Bygget har stått til nedfalls og som en skamplett i bybildet. Men så fikk det lokale entreprenørfirmaet UNU kjøpe eiendommen. Etter et og et halvt år med anleggsvirksomhet, omtales komplekset nå som en diamant i sentrum.

Fjernet 3200 kubikk avfall

– Vi fikk opsjon på kjøp av eiendommen i 2011 for et mindre beløp. 14. juni 2015 startet vi rivingsarbeidet. Vi har fjernet 3.200 kubikkmeter avfall og skåret bort cirka 200 tonn betong. Siden det var fryseri her, måtte vi fjerne flere lag med isopor og kork som var limt fast med tjære. Etter at alt var tømt, sandblåste vi hele bygget, forteller prosjektleder Kent Rune Bugjerde i UNU.

Siden bygningen i utgangspunktet var bygget for fiskeindustrien, er de bærende konstruksjonene kraftig overdimensjonert når det gjelder armering og betong. Ifølge Bugjerde er det i alle fall en meter med betong og isolasjon i tak, vegger og gulv mellom leilighetene. De bærende søylene er 1,20 meter i diameter.

– Vi er ikke plaget med at det er lytt her. Det er en bunkers, ler Turøy. Leiligheten hennes er 121 kvadratmeter og har 37 kvadratmeter delvis overbygget terrasse. Det er kostbart å bo sentralt, nytt, komfortabelt og på toppen med fjordpanorama – 5,59 millioner kroner betalte paret for leiligheten.

Fylkets dyreste bolig

I mai var bygget klart for innflytting.

– 26 av 27 leiligheter er solgt. Økonomisk er vi i pluss før salget av den siste leiligheten til 4,89 millioner kroner, forteller Bugjerde.

I størrelse varierer leilighetene fra 65 til 288 kvadratmeter og prisene fra 2,5 til 14,5 millioner kroner. Den største på toppen skal være den dyreste leiligheten som er solgt i Sogn og Fjordane.

Prosjektet er det første UNU har utviklet selv.

– Vi startet selskapet UNU Eiendomsutvikling AS til dette prosjektet. Det er UNU AS som har utført jobben. Så vi er både selger og utbygger. Kontrakten mellom selskapene var på 80 millioner kroner. Dette er noe vi ikke har vært inne på før, tidligere var vi en ren entreprenør. Men det har absolutt gitt mersmak.

Byfornyelse

I dag er det bare ett fiskemottak igjen i Måløy sentrum. Bebyggelsen i sjøkanten tilsier at her kan det komme flere boliger, slik man ser skjer i forbindelse med byfornyelse andre steder. Faktisk er Bryggen Panorama tilnærmet det eneste boligkomplekset i strandlinjen i Måløysundet.

I dag foreligger det store planer om et hotellprosjekt til 600 millioner kroner på en tomt i sjøkanten. Etter planen skal dette romme både badeland, kontorer, kulturhus og leiligheter i tillegg til hotell.

– Det er spenstige planer for sentrumsutvikling her nå, du skal ikke se bort fra at vi henger oss på.

– Sentralisering også i distriktene

– Ikke alle vil bo steder som Oslo eller Stavanger. Mange vil helst ikke bo der. Derfor ser vi en fortetting også i småbyer og tettsteder over hele landet, sier boliganalytiker og partner i Prognosesenteret Bjørn-Erik Øye i en kommentar til saken om boligkomplekset i Måløy.

– Dette må jo være drømmen for Ola og Kari. Det er garantert ikke det siste leilighetsbygget vi ser i Måløy. For 20 år siden ville vi ikke trodd det om noen sa det ville være marked for boligblokker et sted som for eksempel Nesbyen. Men nå ser vi at det er det. Vi har passert 80 prosent i urbaniseringsgrad, og nærmer oss svensk nivå der de allerede på 1970-80-tallet var på dette nivået. Vi har hengt etter, sier Øye.

Han mener utviklingen ikke vil stoppe.

– I så fall blir Norge det eneste landet i verden som går tilbake til en rural utvikling. Så får man like det eller ikke. Det betyr ikke at alle skal flytte til storbyene, mange flytter til senter lokalt. Interessen for hytter og småbruk er del av den samme utviklingen, sier Øye. Han mener utviklingen både har et miljøperspektiv, og er samfunnsøkonomisk lønnsom.