NTNU-forsøk: Flytetunneler vil tåle eksplosjoner

Det skriver NTNU- og SINTEF-magasinet Gemini i en artikkel på sine nettsider.

Forsøk i sjokkrøret på NTNU viser at betong er mer solid enn tidligere antatt. Det øker muligheten for å bygge flytende tunneler, for eksempel over Sognefjorden, heter det i artikkelen.

– De aller første forsøkene gjennomførte vi med fem centimeter tykke, uarmerte betongplater. De ble utsatt for en trykkbølge på sju bar. Vi valgte dette trykket fordi det var oppgitt i Vegvesenets veiledere. Til vår overraskelse skjedde svært lite, forteller postdoktor Martin Kristoffersen ved Institutt for konstruksjonsteknikk.

Han er en av de mange som forsker frem grunnlaget for vedtak om fergefri E39 fra Kristiansand til Trondheim. Kristoffersen mener sannsynligheten øker for at vi snart får se verdens første nedsenkede flytende tunnel, også kalt rørbru.

God margin

NTNU-forskeren har ett år igjen av det treårige prosjektet han er engasjert i. Oppdraget er å finne ut hva som skjer når ei rørbru blir utsatt for en indre eksplosjon.

De foreløpige funnene skal, ifølge Gemini-artikkelen, snart publiseres i et fagfellevurdert tidsskrift. Funnene er basert på et stort antall forsøk med varierende trykkbølger i sjokkrøret.

Den foreløpige konklusjonen er at ei rørbru vil tåle de fleste sannsynlige eksplosjonsscenarier med god margin, inkludert tankbilulykker som den man nylig hadde i Oslofjordtunnelen.

Tunnelveggen som utredes for E39-tunnelen, vil være mellom 80 og 100 centimeter, hvilket vil si 15 til 20 ganger så tykk som forsøksplatene – og den armeres.

Testet med rifle

Når rørbru blir vurdert i Sognefjorden, er det fordi den er 3,7 kilometer bred på krysningspunktet; nesten dobbelt så langt som verdens lengste, eksisterende hengebru. En tunnel under den 1.300 meter dype fjorden går heller ikke. Den er 1300 meter dyp.

Rørbru blir også vurdert for to andre fjordkrysninger på nye E39: I Sulafjorden, som del av Hafast-sambandet, og i Digernessundet, i kombinasjon med den undersjøiske tunnelen under Bømlafjorden.

I tillegg til testene i sjokkrøret, har Kristoffersen skutt på betongplatene med rifle i laboratoriet til SIMLab hos Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU. Det er mer enn bare trykk som må testes når den nye tunnelteknologien skal vurderes.

– Forsvarsbygg stiller forsøksfelt, mannskaper og eksplosiver til disposisjon for at vi skal få gjennomført neste fase. Den handler om å utsette betongrør av forskjellige dimensjoner for eksplosjonslaster, sier Kristoffersen til Gemini.