Viktig milepæl for regjeringskvartalet

Onsdag ble forslagene fra de sju grupperingene som har deltatt i arbeidet med Statsbyggs plan- og designkonkurranse rundt det nye regjeringskvartalet presentert. Dermed er en ny milepæl nådd i utviklingen av Norges største byggeprosjekt, og byggestarten rykker stadig nærmere.

De sju forslagene skal nå nøye ettergås av ni utvalgte jurymedlemmer – og man skal etter hvert stå igjen med to forslag. Disse to grupperingene skal deretter inn i forhandlinger med byggherre Statsbygg. Det blir dermed forslaget til en av disse to i sluttfinalen som skal danne grunnlaget for den enorme utbyggingen som venter. Det er mange spennende forslag som er kommet inn, og flere av grupperingene har gode løsninger – som ikke fremstår som for massive eller ødeleggende for omgivelsene rundt - men danner en fin helhet. Vi kjenner foreløpig ikke identiteten til hvem som har utformet hva.

Vi begynner nå for alvor å nærme oss en avklaring for hvordan det nye store maktsentret i Norge skal bli. Man jobber med å komme i mål og velge ut en vinner av plan- og designkonkurransen innen årsskiftet – og deretter vil det gå fort. Allerede på nyåret vil man lyse ut den første jobben som skal gjennomføres. Dette er da en rivekontrakt for R4 samt muligens deler av Y-blokka. Deretter kan vi forvente at de store jobbene vil komme på rekke og rad – og mye taler for at utbyggingen av Høyblokka kommer først av de store jobbene. Her skal det bygges på to nye etasjer i tillegg til en omfattende rehabilitering – og det er også klart at Statsministerens kontor skal reetableres på toppen av Høyblokka.

Totalt skal det bygges rundt 100.000 kvadratmeter nybygg fordelt på fem bygg i det nye kvartalet. I tillegg kommer en omfattende utbygging under bakken (cirka 30.000 kvadratmeter) – samt at det skal rehabiliteres 40.000 kvadratmeter bygningsmasse. Endelig kostnadsramme for utbyggingen er ikke avklart, men det blir mange milliarder kroner.

Dette blir dermed en enorm utbygging som skal gjennomføres av en rekke ulike aktører i næringen – og som på mange måter vil definere hele hovedstaden og hvordan Norges nye maktsentrum skal fremstå. Det ligger både mye symbolikk, sikkerhetstiltak og andre praktiske hensyn bak planleggingen og utformingen av dette kvartalet – noe som ikke bare gjenspeiler seg i planleggingsprosessen, men som også er noe vi vil se igjen i selve utbyggingen. Dette er et prosjekt som krever til dels meget strenge sikkerhetstiltak både når det bygningsmessige, men også rundt hvem som skal gjennomføre utbyggingen. Det skal dermed bli spennende å se hvilken strategi Statsbygg velger å gå for i det praktiske – og ikke minst hvilken kontraktsstrategi man til slutt velger. Statsbygg har ulike tradisjoner her, men vi vil tro at ulike varianter av samspill- eller totalentrepriser for de ulike byggene vil kunne være løsningen man til slutt velger. Delte entrepriser kan bli en meget omfattende utbyggingsform for byggherren å håndtere. Uansett vil det nok ligge an til relativt grundige prekvalifiseringsrunder, både med tanke på kompleksiteten og i forhold til sikkerhetsaspektet.

Planen er det at første bygget, om alt går på skinner, kan være klart for innflytting allerede i 2023. Det er ikke lenge til, og aktørene i næringen må nå virkelig begynne å forberede seg på hva som kommer og se til at de har den riktige kompetansen og samarbeidskonstellasjonene på plass. Storoppdragene kommer tett, og dette vil bli det største utstillingsvinduet for hva den norske byggenæringen kan få til. Statsbygg kommer til å kreve mye innen mange ulike områder, men de ønsker selvsagt at næringen skal levere så godt som mulig. Det er mange spennende delprosjekter frem til hele kvartalet er ferdig utbygd – og dette er noe hele Norge vil følge med argusøyne – så her må næringen virkelig levere.