Kunst- og designhøgskolen i Bergen

1. mai ble Kunst- og designhøgskolen i Bergen ferdigstilt. Den skal nå tas i bruk av studenter og lærere innen kunst, design og musikk.

Fakta

Sted: Bergen

Prosjekttype: nybygg, kunsthøgskole

Kostnadsramme: 1.063 millioner kroner

Bruttoareal: 14.800 kvadratmeter

Tiltakshaver: Statsbygg

Råbygg og innv bygningsmessig arbeid: Veidekke Entreprenør

Tekniske entrepriser: Apply TB

Utomhusarbeider: Anleggsgartner Svein Boasson

Prosjekteringsledelse: Atkins Norge

Byggeledelse: Fylkesnes

Innkjøpsrådgiver: Inventura

Arkitekt og LARK: Snøhetta

Interiørarkitekt: Scenario Interiørarkitekter

Rådgiver: Rambøll Norge

Underentreprenører og leverandører: Rivning og graving: AF Decom (ue rivning: Rivenes) | Fundamentering: FAS | Betongelementer: Nobi Voss | Gulvstøp: Betonggulv | Stålarbeid: Langkjær Stålbyg | Taktekking: Protan Bergen | Glasstak, glassvegger og fasademontasje: Bolseth Glass | Adgangskontroll: Stanley Security | Innredninger og designmøbler: Henriksen Snekkeri | Tømrer: Bico Bygg og Innredning | Himlinger og finervegger: Innomhus | Maler: RSV Maling & Gulv | Automatikk, SD-anlegg: Schneider Electric Norge | Heiser: Thyssenkrupp Elevator | Branntetting: Firesafe | Lås og beslag: Dorma Kaba | Storkjøkken: Foodtech | Tårnkran: Kranor | Byggevarer: Optimera og Neumann Bygg | Maskinutleie: Ramirent | Rent tørt bygg: RSV Renhold | Transport og mottak byggavfall: Norsk Gjenvinning

Høgskolen er tegnet av Snøhetta, og prosjektet er oppført som delte entrepriser. Veidekke Entreprenør har hatt de største kontraktene og har utført råbygg og innvendig bygningsmessige arbeider. Tiltakshaver er Statsbygg.

Bygget har en kostnadsramme på 1.063 millioner kroner, og arealet er totalt på 14.800 kvadratmeter, som tilsvarer drøyt to fotballbaner. Rivning startet i august 2014, og betongarbeidene begynte i juni 2015.

Skolen vil ha drøyt 300 studenter og cirka 100 ansatte.

Fire plan

Prosjektsjef Hans Thomas Holm i Statsbygg forteller at plan 1 rommer resepsjon, flerbruksrom, verksteder, studentarbeidsplasser og teknisk rom. På plan 2 ligger Prosjekthallen, kafeteria, bibliotek, prosjektrom og studentarbeidsplasser. Plan 3 rommer verksteder, administrasjon og studentarbeidsplasser. På plan 4 er det studentarbeidsplasser, atelier og noen verksteder.

Verkstedene i bygget dekker tre, metall, grafikk, tekstil, keramikk, lyd/lys, foto, video, AV og IKT. Skolen har i stor grad åpne løsninger. Noen atelierer og verksteder er skjermet på grunn av lyd og støv.

Inkluderende samvirke

Sivilarkitekt og prosjektleder Astrid Renata Van Veen i arkitektfirmaet Snøhetta forteller at den nye skolen samler dagens seks ulike lokasjoner under ett tak og rundt en stor felles verkstedhall, den såkalte Prosjekthallen.

– Den bærende tanken er å tilrettelegge for et inkluderende samvirke mellom kunst og by, der by og kunst gjensidig kan påvirke hverandre. Tydeligst kommer dette fram i den store forplassen, Kunstallmenningen, som skolen raust deler med publikum. Denne ender i en stor og åpen glassfasade som gir innsyn inn til skolens aktiviteter også utenom skolens åpningstid. Kunstallmenningen skjuler også nesten 1.000 kubikkmeter med fordrøyningsmasse som samler alt takvannet og forsinker utslipp av de til dels store nedbørsmengdene som kommer fra tomten. Dette er lettest å se i de to store våtmarksområdene som er etablert på plassen. Disse er beplantet med planter som tåler å stå med bena i vann, svartor og bekkeblom for å nevne to, sier Van Veen.

En stor del av virksomheten i Kunst- og designhøgskolen er produksjonsrettet og materialvalgene er nøye plukket ut med det for øyet. Bygget har klare referanser til industri og dermed også til den virksomhet som lå der før med Munck Cranes. Utvendig er huset kledd med saltvannsbestandige råaluminiumskassetter i ulike format og dybder.

– Kassettene spiller opp mot vestlandshimmelen og reflekterer det stadig skiftende lyset og omgivelsene rundt. Innvendig er det lagt vekt på noen få utvalgte og robuste materialer som tåler den bruken skolen utsetter flatene for. Det er betong og vinyl på gulv, råstål i rekkverk og dører og malt fibergips på vegger. De harde overflatene er myket opp med ustrakt bruk av bjørkefiner på flater som ikke er utsatt for den tøffeste slitasjen. Det arkitektoniske hovedgrepet for materialvalg kan oppsummeres i at dette på alle måter er et Vestlandsbygg - det er raust, robust og åpent mot omverden, sier Van Veen.

Kunst- og designutdanningen har mange spesialfunksjoner og verksteder som krever mye av byggets infrastruktur og tekniske anlegg. I tillegg har bygget store takhøyder, over ni meter i enkelte studioer og nesten 24 meter i den store Prosjekthallen.

– Dette krever god planlegging både på logistikk-, framdrift-, og utførelsessiden – ikke minst med tanke på sikkerhet under utførelse. Lean metodikk og systematisk ferdigstillelse har vært benyttet, og dette tankesettet har vært helt sentralt for å få god flyt i mellom alle de ulike hensyn som har måttet blitt tatt underveis. Arkitektfaget har vært til stede under hele byggeprosjektet og jobbet tett opp mot byggeledelsen både på utførelses- og på planleggingssiden, sier Van Veen.

Kassetter av råaluminium

Kunsthøgskolen ligger på Møllendal, nær den sørligste delen av Store Lungegårdsvann. Grunnen består av fjell og løsmasser, og deler av bygget står på stålkjernepeler.

Bygget har en tilnærmet trapesform. Bæresystemet består av primært plasstøpt betong på plan 1 og en kombinasjon av betongelementer og noe stål videre opp. Sjakter er plasstøpte, mens trapper er prefabrikkerte. Taket skråner og er høyest mot øst.

Fasadene har sandwichelementer med påhengte kassetter. Noen av vinduene er store og bygget har elleve godt synlige karnapp som gir bygget et særpreg og brukerne en fantastisk utsikt. Mot den store plassen foran bygget er det en stor glassfasade.

Prosjekthallen har et kubbegulv som består av 100.000 klosser av furu, lagt for hånd.

Ellers i bygget er det slipt betonggulv og vinylbelegg. Mange av veggene er lettvegger med bæresterk fibergips som gjør det enkelt å henge opp ting.

Både fasadematerialer og innvendige materialer er robuste og vedlikeholdsvennlige. Hele bygget har universell utforming og er fullsprinklet.

Kunst- og designhøgskolen er ført opp etter Tek10, og er prosjektert som et passivhus. Oppvarming skjer med radiatorer i taket, basert på fjernvarme. Kjøling skjer via ventilasjon.

Prosjektleder Bjarte Hegrenes i Veidekke Entreprenør sier at entreprenørselskapet har ført opp råbygget og utført bygningsmessige arbeider innvendig.

– Vår største utfordring var å følge fremdriftsplanen. Det har vært inntil 250 personer på byggeplassen samtidig og totalt mellom 600 og 700 personer har vært innom i løpet av byggeperioden, sier Hegrenes.

Lean og BIM

Hans Thomas Holm forteller at det var viktig å følge lean-metodikk i prosjektet og at det er en stor utfordring å snu mentaliteten fra tradisjonell bygging til lean.

– Kunst- og designhøgskolen skal være et foregangsprosjekt for lean, og vi utførte en grundig planlegging av arbeidsunderlag og arbeidsutførelse for å få færrest mulig antall feil under oppføringen. For de aller fleste involverte har dette vært det første møtet med et tvers gjennom lean-prosjekt, og de gode effektene vil derfor først oppleves i de neste prosjektene man skal gjennomføre. Vi har hatt en taktplan der alle arbeiderne via en stor plakat på en tavle kunne se hvilke arbeidsoperasjoner som skulle utføres. Baser og formenn har holdt takttavle-møter der de sjekker om planen holdes eller om noe må justeres og eventuelt om mulige feil er oppdaget. På hvert plan har det dessuten stått en såkalt BIM-kiosk, som er en PC med stor skjerm der hele bygget kan leses i en 3D modell. Dette har gjort det lettere å se hvordan de ferdige rommene skal være, forteller Holm.

Han sier at han tar med seg nyttige erfaringer i prosessplanlegging, systematisk ferdigstillelse og bruk av BIM fra dette prosjektet.

Leverte 6.500 kvadratmeter

Bolseth Glass har utført fasader - tett hus i totalentreprise for Statsbygg. Prosjektleder Morten Bolseth forteller at bedriften har utført detaljprosjektering, produksjon og montasje av elementfasader, glassfasader, karnappfasader, fasadedører og glasstak.

– Totalt har vi levert et areal er rundt 6.500 kvadratmeter, til en kontraktsverdi på cirka 50 millioner kroner uten merverdiavgift. Vi begynte med tverrfaglig utvikling, prosjektering og 3D-modellering i januar 2015, sier Bolseth. 3D-modelleringen skal være utført med support fra Snøhetta som mellom annet har modellert all mønstringen stanset i kassettene produsert av Meta på Røros.

– Produksjon i fabrikk startet i august 2015, og montasje på byggeplass i januar 2016. Fremdriften på byggeplassen ble taktet i samarbeid med Statsbygg og Veidekke etter lean-prinsippet. De store standardiserte volumene ble effektivt og raskt montert. Tett hus elementfasader (4.000 kvadratmeter) og glasstak (1.000 kvadratmeter) ble oppnådd etter bare tre måneders montasje på byggeplass, legger Bolseth til. 


Flere prosjekter