Det er Kruse Smith som i cirka et år har reist det nye næringsbygget, og det kommunale eiendomsselskapet Porsgrunn Utvikling har vært byggherre for Delta Porsgrunn.

– Tanken bak navnet er at hele Kjølnes-området er et gammelt elvedelta. Samtidig gir ordet delta en assosiasjon og delta er i tillegg det greske trekanttegnet, forklarer prosjektleder Gjermund Langslet hos byggherren Porsgrunn Utvikling.

Mens arkitektene bak prosjektet forklarer at trekantformen også visstnok skal kunne sees dersom man studerer porsblomsten, planten som byen er oppkalt etter, under et stetoskop.

– Deltas form er ment å uttrykke en ambisjon om bærekraft og lavt energiforbruk i hele byggets levetid. Bygningskroppen er designet etter funksjonelle prinsipper, og hovedformen «TREKANTEN» er inspirert av kretsløpsprosessene som utspiller seg i det å samle energi fra omgivelsene og gi tilbake, sier sivilarkitekt Sindre Østereng i MMW arkitekter. Det er de som har tegnet det nye signalbygget på Kjølnes sammen med Re Arkitektur.

– Husets design er et tydelig signal til brukerne og publikum om Kjølnes sine ambisjoner som regional møteplass for innovativ forskning og næring. Samtidig skal det kommunisere et ønske om å ta vare på kulturelle verdier i nærmiljøet og en generell holdning til nøkterne og miljøvennlige løsninger og materialbruk, legger arkitektene til.

Solceller

Men uavhengig av hva bygget ligner på, så skiller det seg i alle fall ut på høgskoleområdet på Kjønes. Området er preget av tradisjonelle læringsbygg i tegl og fasadeplater, mens Delta er trekantet og har et skråtak fullt av solceller.

– Arkitektene har vært opptatt av lokal forankring og at det skulle være et miljøbygg. Da prosjektet først ble unnfanget drev REC fortsatt med solceller på Herøya, så det elementet har ligget inne siden starten. Det er takvinduer mot nord, som gjør at overlys kommer inn uten at det blir solinnstrømming. Mot sør er det solceller, sier Langslet til Byggeindustrien.

Entreprenøren levner ingen tvil om at dette har vært en av de største utfordringene i prosjektet.

– Det har vært veldig komplisert. Alt ligger skrått og i trekanter oppe på taket. Det har ikke vært en behagelig arbeidsplass for de som har vært der, og har måtte montere takvinduer, tettinger og sluk mens de har stått på skrå, sier prosjektleder Knut Tore Vestgården i Kruse Smith.

Men ellers kan han fortelle om et prosjekt som har gått greit. Kjølnes-området har notorisk vanskelige grunnforhold, men på Delta-tomten har de sluppet billig unna. Bygget er pelet til fjell, som de fant på mellom 30 og 40 meter.

Betongelementer

Byggets avrundede trekantform utvendig går også igjen innvendig. Kontorområdet inne i bygget og atriet i midten av bygget har begge trekantform. Dette har latt seg gjøre med en stor leveranse av betongelementer fra Block Berge Bygg. Til og med blomsterkassene inne i bygget er prefabrikerte.

– Yttervegger, sandwichelementer, hulldekker og betongen inne i kjernen kommer fra Block Berge Bygg. Det gikk veldig bra, og fort. Jeg tror vi var litt heldige med tidspunktet vi kjøpte på. Det var stille i Stavanger, og vi fikk både en bra pris og et bra arbeidslag, sier Vestgården.

– Det er ikke noe som har vært spesielt vanskelig, og det meste har gått veldig bra. Bygget ble overlevert en og en halv måned før tiden, legger han til.

Søker teknologileietakere

Selve prosjektet ble først påtenkt i begynnelsen av 2010, men først høsten sommeren 2015 hadde Porsgrunn Utvikling kjøpt tomten og rammene var klare for å igangsette prosjektet. Etter det har det gått fort. De forberedende arbeidene startet i januar 2016, en måned senere var byggearbeidene i gang og bygget ble overlevert 31. januar i år. Fortsatt er det noe ledig areal, men flere aktører er allerede på plass.

– Høgskolen i Sørøst-Norge har 50 ansatte her. PP-tjenesten i Porsgrunn kommune og Læringsmiljøsenteret, som er en del av universitetet i Stavanger, har flyttet inn. Det samme har Teltek, som nå er i en fusjonsprosess med SINTEF. Foreløpig er det overvekt av pedagogiske fag her, men vi ønsker å få inn mer teknologi. Særlig fordi vi tror de vil ha en gjensidig glede av å ligge ved siden av høgskolen, mener Langslet.

Miljøtankegangen inne i bygget skal også gå igjen ute. Her gjenstår det riktignok litt arbeid, men planen er å bygge et sykkelhus til over 70 sykler og like mange oppstillingsplasser for samme farkost ute. I tillegg er det satt opp 25 ladestolper til el-biler bak bygget.

God prosjektering

Både byggherre og entreprenør trekker frem godt samarbeid, og ikke minst prosjekteringsarbeidet som en viktig nøkkel til suksessen på Kjølnes. Man har rigget opp møterom med storskjermer og hatt prosjekteringsverksted. Det mener alle parter har ført til veldig god flyt.

– Vi har brukt en metodikk som heter ICE (Integrated Concurrent Engineering). Alle beslutningstagere samles i et rom ansikt til ansikt, samtidig som de har god utsikt til det som skal skje på skjermene. Alle er godt informert om hensikten og målet for økten, og dette brukes aktivt i gjennomføringen av møtet. Møtet har en relativt stram tidsstyring både med tanke på når deltager skal være til stede, og på hvor lang tid man har til rådighet på de forskjellige saker som skal løses, forteller Vestgården.

I dette prosjektet har de også etablert et såkalt Bigroom. Det vil si et møterom som stimulerer til aktiv deltagelse. Rommet er innredet i en hesteskoform med fokuspunkt foran i rommet. Man har også tilgang på visuelle hjelpemidler og interaktive skjermer for å fremme samhandling, og på dette prosjektet har samhandlingen, ifølge aktørene selv, fungert godt.

– Det har vært veldig strukturert, og jeg tror aldri jeg har vært med på et så godt prosjekteringsarbeid, avslutter Vestgården.