Legger opp til historisk samferdselssatsing

Tidligere har vi fått en rekke drypp, men nå vi fikk vite alt hva planen inneholder - og ikke minst hva den ikke inneholder. Det betyr at mange i dag ble meget godt fornøyde med hva det legges opp til, mens andre ble skuffet og forventet mer konkret rundt "sine" prosjekter.

Uansett om prosjektene man selv har kjempet for finnes i NTP eller ikke, er det ingen tvil om at planen legger opp til tidenes samferdselssatsing i Norge. Aldri tidligere har vi vært i nærheten av summene det nå legges opp til å bruke i perioden 2018 til 2029. Totalt legges det opp til en investering på rundt 1.000 milliarder kroner til vei, bane, kystprosjekter og flyplasser. Dette er så store summer at det er nær ufattelig å begripe.

Om man skal klare å bygge ut alt hva planen inneholder vil det kreve mye av mange. Hele verdikjeden innen byggenæringen vil selvsagt stå foran store oppgaver - og den blir nå utfordret til å levere innen alle felter.

Men det er samtidig viktig å huske på at dette foreløpig kun er en plan. Den er ikke verdt noe som helst om den ikke følges opp hvert eneste år i perioden. Det betyr at politikerne må prioritere utbygging av landets infrastruktur gjennom hele denne perioden, og sette av de nødvendige midler som trengs - og i løpet av planperioden betyr dette enorme overføringer. Gjennom de senere årene har man faktisk i stor grad klart å følge opp planene som ligger inne i NTP. Tidligere var man ikke like flinke til dette - og de ble bare delvis fulgt opp. Det er derfor viktig at man klarer å holde samferdselstrykket oppe slik at man også i tiden fremover klarer å følge planen som nå er lagt frem - uansett om investeringskravene nå er skrudd opp noen hakk ekstra. Det er selvsagt hard kamp om de tilgjengelige midlene mellom de ulike departementene, og samferdselspolitikerne må nok belage seg på å kjempe hardt for NTP-kronene også fremover. Det er i utgangspunktet relativt bred enighet om en stor satsing på utbygging av viktig infrastruktur, men slike planer er ikke like enkle å følge opp som å utforme.

Byggenæringen må nå sette sin lit til at både dagens og fremtidens flertall på Stortinget har både vilje og evne til å sette planen ut i live. Samtidig har selvsagt også næringen, i samarbeid med politikerne og de statlige byggherrene, et enormt ansvar for å sikre at midlene blir benyttet så effektivt og fornuftig som mulig. Man må ikke la seg blende av summene som nå ligger inne i planen og dermed ikke klarer å utnytte de tilgjengelige ressursene godt nok. Man må jobbe knallhardt for at man klarer å få mest mulig vei og bane for midlene. Det betyr at man må jobbe enda bedre og smartere enn vi gjør i dag. De betyr at man må ta i bruk nye teknikker, digitale hjelpemidler og smartere samarbeidsformer. Her har selvsagt byggherrene det største ansvaret for å be om de riktige produktene - men samtidig må næringen også bidra til å jobbe smartere, bedre og rett og slett utvikle næringen sammen med utbyggerne. Man har gjort mye riktig de senere årene - men dette er en jobb som kontinuerlig må utvikles videre og stadig forbedres. Norge har nå en unik mulighet til å utvikle samfunnets viktige infrastruktur, men vi må samtidig også utnytte denne muligheten til å bygge opp en sterk og kompetent norsk byggenæring som hele samfunnet vil dra nytte av. Byggenæringen er myndighetenes viktigste samarbeidspartner for å løfte samfunnsutviklingen - men da må næringen også gis muligheten til å bli så dyktig og fremtidsrettet som den burde være.