Hun sier dermed at situasjonen for disse to mulige utbyggingene, der konsesjon allerede foreligger, blir annerledes enn på Kårstø. Her er selskapet Naturkraft i gang med byggingen, og CO2-rensing vil i beste fall bli ettermontert, noe som forutsetter tung statlig medvirkning. Kravet om CO2-håndtering innen 2009 gjelder Kårstø, men det er ikke naturlig for denne regjering å tenke at andre gasskraftverk skal bygges uten rensing, sier Bjørnøy. Det var det nærmeste hun ville gi i form av en garanti til KrFs Line Henriette Holten Hjemdal i Stortinget mandag. Opposisjonen kritiserer regjeringen for at løftet om store bevilgninger til CO2-rensing på Kårstø har kokt ned til 20 millioner på statsbudsjettet for 2006. Både Venstre og Høyre sier det er betydelig usikkerhet knyttet til statens medvirkning. Bjørnøy bekreftet også at en «betydelig» del av reduksjonen i CO2-utslipp som man har forpliktet seg til gjennom Kyoto-avtalen, må gjøres ved tiltak på hjemmebane. Men hun ville ikke tallfeste dette nærmere. Regjeringen ser behov for helt nye grep i den nasjonale klimapolitikken. Vi skal jobber etter sektorvise mål, sa hun. Enige om mye Stortingets energi- og miljøkomité debatterte mandag sin bolk av det kommende statsbudsjettet. Komitéleder Gunnar Kvassheim (V) etterlyste en konkret oppfølging av de storslagne løftene fra valgkampen om et solid statlig bidrag for å få full rensing på plass i løpet av 2009. Ellers mente Kvassheim at den tidligere regjeringens hovedprioriteringer blir fulgt og sa seg overrasket over hvor små forskjellene egentlig er på dette området. Det er bare Fremskrittspartiet som skiller seg ut. Aps energipolitiske talsmann, Tore Nordtun, repliserte med at de 20 millionene bare er penger til planlegging, og at det vil komme atskillig mer senere. Han kunne imidlertid ikke være mer konkret. Vi har bare sittet i noen uker, men allerede tatt tak i flere saker. Vi skal komme tilbake til finansiering av rensingen, men ingen skal være i tvil om at vi har en regjering som vil satse på dette området. Vi skal opprette en verdikjede for rensing av CO2, en industriløsning som vil gi gevinst for alle parter, sa Nordtun. Han viste ellers til Soria Moria-erklæringen, der det står at staten skal være med i et selskap som skal dannes for å drive fram renseteknologien. Olje og gass i nord Regjeringspartiene, som utgjør flertallet i komiteen, understreker at leteaktiviteten etter olje og gass skal opprettholdes, og at industrien må få tilgang til interessante leteområder. Dette inkluderer Barentshavet. Petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste når det gjelder oljevernberedskap og miljøovervåking. Norge må delta i utviklingen av denne petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland, heter det. Både regjering og opposisjon avventer en forvaltningsplan for nordområdene. Den er varslet til våren. Ifølge Bjørnøy er det først når den foreligger at regjeringen vil ta endelig stilling til konsesjonene i 19. runde og vurdere om enkelte områder skal være helt skjermet for letevirksomhet. Når det gjelder salget av den 146.000 mål store eiendommen Vestre Vollane på Hardangervidda måtte opposisjonen, dvs. de tre tidligere regjeringspartiene, bare konstatere at det allerede om sluttført og at forslaget om å stanse det gjennom et lovforslag, dermed ble et slag i luften. De samme tre partiene kritiserer kjøpet av en stor strandtomt på Bygdøy utenfor Oslo for å sikre en utvidelse av det populære friluftsområdet på Huk. Tomten koster 30 millioner statlige kroner, og igjen er det stortingsflertallet som loser regjeringens forslag igjennom.
