Bygget har en kostnad på 85,3 millioner kroner eksklusiv merverdiavgift. Åsen & Øvrelid med base i Førde er totalentreprenør, med Ove Holsen som byggeplassansvarlig. Holsen anser Hogatunet bu- og behandlingssenter som det klart mest avanserte de har bygget.
– Vi har bygget seks-syv slike omsorgssentre nå. Dette er en klasse over de andre. Det er mye mer teknisk, ikke minst gjennom utbredelsen av velferdsteknologi. Det er alltid noe nytt som kommer av teknologi. Vi leverer ikke lenger bare et bygg, men også mye teknisk innhold. Det blir stadig mer å sette seg inn i, sier Holsen og legger til at prosessen likevel har gått bra. Bygget ble levert etter kontrakt. Åpningsdato er 1. april.
– Velferdsteknologien vil bli positiv for driften av omsorgssenteret. Det vil forenkle hverdagen, mener Holsen.

Utfordrende grunnforhold
Omsorgssenteret er det andre store bygget Åsen & Øvrelid har hatt på Nordfjordeid de siste par årene. I fjor høst åpnet et 6.500 kvadratmeter stort nybygg til kjøpesenteret Amfi.
– Vi kom til Amfi i oktober 2015, i november samme år begynte vi her. Grunnforholdene i tomten til omsorgssenteret var utfordrende med leire. Vi måtte ha en skikkelig plan for hvordan vi skulle gjøre det. Det handler om å ta massen på rette måten. Den må fjernes, ikke flyttes rundt. Så må duk og pukk inn. Det er 20-30 meter til fjell, det var ikke behov for peling, forklarer Holsen.

Lokal satsing på velferdsteknologi
Prosjektleder Torfinn Myklebust i Eid kommune sier noe av velferdsteknologien lå inne i anbudet fra Åsen & Øvrelid, mens noe er ekstra. Det foregår en satsing på velferdsteknologi i næringslivet i kommunen, der aktører blant annet fra elektromiljøet har dratt i gang gründerbedriften EnergiKompetanseSenteret (EKS). Det er blant annet bygget en undervisningsleilighet i regi av Eid vidaregåande skule der ansatte ved omsorgssenteret har vært og fått opplæring i bruk av teknologien.
De lokale selskapene Caverion og Normatic, begge store i elektroklyngen på Nordfjordeid, har stått for installasjon av elektro og automasjon i bygget.
– Velferdsteknologien går blant annet ut på at vi har et nytt pasientvarslingssystem installert på alle rom. Pasientene kan varsle fra sengen med en ringeknapp på klokken. Det kommer opp på en telefon pleierne går med, som en stille varsling. De slipper blinkende lys og alarmer. I prinsippet kunne vi brukt vanlige smarttelefoner, men vi har valgt et DECT-system fra Ascom, sier Myklebust.
DECT er en europeisk standard for å etablere forbindelse mellom et bærbart, trådløst telefonapparat og telefonnettet.
– Systemet kan også stilles inn på varsling når pasienter står opp, eller om de forlater bygget, dersom man har hentet inn samtykke på forhånd, legger han til.

Avanserte låssystemer
På hvert beboerrom og -bad er det installert personheis, noe som vil gjøre dagen lettere for både ansatte og beboere. Kommunen har valgt et traverssystem slik at man når alle deler av rommene og kan føre pasientene rett inn på badet. Badene er utstyr med hev- og senkfunksjon både på vasker og toalett. Toalettene er utstyrt med mekanismer for spyl og tørk. Nede ved gulvet ved sengen er det installert en fotocelle slik at lyset kommer på automatisk om beboeren må på toalettet på mørke natten. Bedriften Bano på Sandane har levert badene.
Alt dette er eksempler på velferdsteknologi.
– Vi har også avanserte låssystemer på dørene, der vi kan stille inn slik at beboeren kan åpne døren til sitt eget rom ved hjelp av klokken på armen. Prøver vedkommende å gå inn døren til naboen, vil døren ikke åpne seg. Med samtykke kan vi også hindre at de går på ville veier, forklarer Myklebust.
Det er Caverion som har ansvaret for adgangskontroll og denne delen av velferdsteknologien. Låssystemene er ellers montert av Gardit – en annen lokal aktør.
– Det blir smart-TV på alle rom, der det blir internkanal med mulighet for å legge ut informasjon, samt overføre det som måtte skje i forsamlingsrommene. Vi har handlet inventar og utstyr for 10 millioner kroner, sier Myklebust.

Venter eldrebølge
Årsaken til nybyggingen er at kommunen har slitt med gamle og umoderne lokaler til omsorgspasienter. Det gamle hovedbygget er bygget i 1976-1977. I politiske organer er det over lang tid påpekt behovet for et nybygg.
– Rommene i det gamle bygget var små, noen beboere måtte dele bad. Det har vært noen tomannsrom. I den gamle bygningen er det 27 rom pluss 12 fra en nyere utbygging. Det nye omsorgssenteret er bygget sammen med det gamle med en gang, og de 12 rommene fra den siste utbyggingen i den gamle delen skal fortsatt brukes. Sammen med 40 nye rom i det nye omsorgssenteret øker vi kapasiteten til 52 rom, forklarer Myklebust.
400 kvadratmeter av den gamle bygningsmassen blir revet slik at det blir frigjort plass til nybygg. Kommunen har også sikret seg tomteareal østover med tanke på kommunale boliger, slik at hele området er tenkt utviklet videre til omsorg for eldre og andre som trenger offentlig støtte.
– Det vi gjennomfører nå er første byggetrinn. Vi har videre planer med tanke på totalt 100-120 boenheter. Andre byggetrinn er inne i økonomiplanen med løyving til oppstart av detaljplan i 2019. Utbyggingen er planlagt med tanke på å ta unna for eldrebølgen vi ser kommer frem mot 2025, forklarer Myklebust. Det er rom og utstyr for leger, tannleger og fysioterapeuter i bygget.

Fire like enheter
Det nye omsorgssenteret er delt inn i fire like enheter, to i hver etasje. Første etasje er satt av til demente, disse vil ha lett tilgang til nyanlagt sansehage. I andre etasje er en avdeling tenkt nyttet til rehabilitering og opptrening mellom annet for personer som blir utskrevet fra sykehus. Ellers er det tradisjonelle sykehjemsplasser i resten av nybygget og i den gamle fløyen.
Myklebust sier bygget er bygget i en kombinasjon av betong- og tremateriale.
– I underetasjen er det helstøpt med tanke på grunnforholdene. Søyler og dragere er i betong. Oppover i bygget blir det mer og mer tre. Innvendig er det malt gips og betong, flis i trappearealer og ellers gulvbelegg. Utvendig en kombinasjon av slitesterk MøreRoyal trekledning og plater. Vi har lagt vekt på slitesterke materialer for minst mulig vedlikehold, forklarer Myklebust.
Også vinduene er kortreist, fra Norgesvinduet, kommunens største private arbeidsplass. Vinduene er selvrensende og med automatisert system for solskjerming.
Oppvarmingen er fjordvarme, et system som er godt utbygget i sentrum over flere år. Det er et vann-til-vann-system man har god erfaring med.