Foto: Kristin Moe Krohn/Member Media AS

Røe Isaksen: Glassfaget en god modell for yrkesopplæring

– Modellene for glassmesterfaget på Kongsberg er et godt eksempel på hvordan skole og næringsliv, en hel bransje, har greid å jobbe godt sammen, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han deltok på Glass & Fasadeforeningens 100-års jubileum.

– Modellene for glassmesterfaget på Kongsberg er et godt eksempel på hvordan skole og næringsliv – en hel bransje – har greid å jobbe godt sammen, sa Røe Isaksen da han deltok på Glass & Fasadeforeningens 100-års jubileum.

Glassfaget skiller seg ut fra andre yrkesfag, idet mestepartene av opplæringen skjer i bedriften, og departementet ser på Glassfagsenteret på Kongsberg som en veldig interessant modell for å utvikle nettopp mindre håndverksfag videre.

– Vi vil styrke kompetansesentra a la Kongsberg for det man kan kalle mindre håndverksfag flere steder.

Dette er et godt eksempel på hvordan skole og næringsliv – en hel bransje – har greid å jobbe godt sammen, sa Røe Isaksen.

For kunnskapsministeren er klar i sin fremtidsvisjon for norsk arbeidsliv:

– Kjernen i kunnskapssamfunnet er at vi kan ta i bruk ny kompetanse og ny kunnskap teknologi i alle deler av vårt arbeidsliv, og det handler like mye om fagarbeidere og yrkesutdanning som det handler om universitet og toppforskning, sa Isaksen.

– Et av konkurransefortrinnene til Norge som nasjon er nettopp at vi har en lang og god fagarbeidertradisjon som vi også må ta vare på, la han til

Manko på 90.000

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) kommer Norge til å ha en manko på 90.000 fagarbeidere i 2035, dersom det ikke utdannes flere fagarbeidere. Fire av ti medlemsbedrifter i NHO sier at de har behov for faglært arbeidsplass, og de har måttet si nei til oppdrag fordi de ikke har fått tak i kvalifisert arbeidskraft med fagbrev eller fagskolekompetanse.

Røe Isaksens og hans departement er i gang med det han kaller den største fornyelsen av fagopplæringen siden Reform 1994:

­– Vi går gjennom alle de yrkesfaglige studieprogrammene og ser hvordan de skal være bedre tilpasset behovene som er der ute, og også lære noen av feilene fra Reform-94.

  • Hvilke programmer er det vi har behov for?
  • Kan vi la elevene få spesialisere seg tidligere, slik at vi ikke har så brede studieprogrammer så ikke elever med vidt forskjellige ambisjoner må gå samme sted?
  • Kan vi lage bedre koblinger mellom arbeidslivet og fagutdanningen?

– Fag- og yrkesopplæringen i Norge har ingen verdi hvis ikke bedriftene opplever at de som kommer ut har kompetansen arbeidslivet trenger, og det er viktig at dere som bransje sier fra hva dere trenger, påpekte en engasjert og godt forberedt kunnskapsminister, som nå sender ut forslag til Yrkesfagprogrammet på høring.

– Samtidig er det et paradoks at det er manko på lærlingeplasser når 6000 elever ikke får lærlingplass, sa Isaksen og sparket ballen rett videre: ­ – Fylkespolitikere må ta den jobben å si til elever at hvis en elev vil ha lærlingeplass, så må de se på fagområder der det skrikes etter folk. I stedet oppretter fylkespolitikerne klasser på fagområder de tror er mest populært i øyeblikket. Det er lite langsiktig!

Han understreket stadig at poenget med fagopplæring i Norge er å utdanne kompetent, dyktig arbeidskraft som arbeidslivet trenger, og at yrkesfag ikke er en plass for skoletrette elever. – Hvis vi bare snakker frafall glemmer vi at det skal være høy kvalitet og relevant utdanning.