Nationaltheatret må nødsikres frem til 2020

I fasaden ut mot Stortingsgaten har det lenge vært påvist skader, og nødsikring er allerede gjennomført.

Nå understreker en fersk tilstandsrapport av fasaden på Nationaltheaterets bakside fra januar i år, behovet for omfattende rehabiliteringsarbeider.

Rapporten har allerede ført til nye midlertidige sikringsarbeider ved bygget. Disse blir stående i minst tre år til. Det kan også bli aktuelt med flere sikringstiltak. En befaring av taket og resten av fasadene er nært forestående. Bygget sliter blant annet med taklekkasje.

– Det viktigste nå er å finne ut hva vi må gjøre av tiltak for å ivareta sikkerheten for ansatte, publikum og selve driftssikkerheten i teatret, slik at man faktisk kan spille teater i bygget, sier prosjektleder for byggeprosjektet Thomas Gunnerud.

– Under hovedbalkongen er det allerede gjort sikringstiltak med vinkeljern for å hindre nedfall. Oppe i hjørnene er det lagt takrenner slik at man ikke får ytterligere erosjon som følge av lekkasjer i balkongen, forklarer han.

Gunnerud understreker at Nationaltheatret har en driftsavdeling som hele tiden er på hugget, og at det ikke er fare for sikkerheten selv om bygget er tydelig preget av tidens tann.

– Vi går ikke rundt og er redd for å få noe i hodet. Ut i fra tilstandsanalysene er det ingen fare for at bygget faller sammen, sier han.

Steiner er løse

Gunnerud legger til at de nå gjennomgår en lang liste med tiltak. Steiner er løse i fasaden og må sikres. Statuene på taket har allerede vært sikret med stropper siden 2010, rett og slett fordi soklene har vært i forfall.

– Nå er vi spente på om statuene kan være der lengre eller om de må tas ned. Vi måtte helt ut på taket i bakkant for å se skader i selve vegglivet. Det finnes noen av dem også. De tilstandsrapportene som hittil er gjort er hovedsakelig visuelle befaringer, uten å ha gått virkelig grundig inn i bygningskroppen, sier Gunnerud.

Foreløpig er det ikke bestemt en endelig tidsplan for rehabiliteringen av teateret. Først etter den såkalte avklaringsfasen, kan det settes i gang et forprosjekt der man finner de arkitektoniske og bygningstekniske løsningene, behovet for universell utforming og behovet for modernisering rent teaterteknisk.

– Disse to neste fasene er skissert å ta to-tre år, opplyser Gunnerud.

Tunneler ga setningsskader

Nationaltheatrets arr og skader har oppstått over tid. Sprekkene i takmaleriene i vestibylen og i marmorveggene kom for eksempel som følge av tunnelgjennomføringene på 1970- og -90-tallet.

I vestibylen ser man bare noe av de omfattende sprekkene i terrazzogulvet som er dekket av et stort teppe.

–Byggingen av T-banetunnelen på 1970-tallet førte til at grunnvannstanden endret seg. Hele bygningen ligger på en metertykk betongsåle med etasjeskiller i armert betong som var high-tech på 1890-tallet. Betongsålen var festet til fjell med trepeler og jernkoblinger, sju meter i bakkant og noen og tjue meter i forkant, som begynte å rustne og råtne. Man fant biter flytende under bygningen. På 70-tallet skjøt man inn ca. 1.000 stålbjelker i sålen og til fjell for å forankre og sikre bygget på nytt, sier Gunnerud.

På 90-tallet kom NSB-tunnelen i samme trasé som T-banetunnelen, noe som forårsaket ganske kraftige setningsskader i vestibylen og i trappehuset opp til kongelosjen.

Fra 1997-98 og frem til i dag har det ikke vært noen bevegelse i bygget.

– Stålpelene som ble skutt inn i betongsålen på 70-tallet har fått seg en liten «bue» i forbindelse med NSB-tunnelen. NGI gjorde en tilstandsvurdering, da en del av planene om modernisering handler om å bygge ut under bakken foran teateret på en tomt som er regulert til utbygging. I forbindelse med gjennomføringen av NSB-tunnelen prøvde teateret å få bygget en scene under bakken med publikumsområder. Jernbaneverket tilbød å spunte ut hulrommet for en «billig penge» den gangen, (80 millioner kroner), men Regjeringen ville ikke bevilge penger, forteller Gunnerud.

Utrangerte tekniske anlegg

Han karakteriserer konklusjonen i Multiconsults tilstandsanalyse fra 2011 som ganske brutal.

– Men selve skjelettet i bygningskroppen er veldig solid ifølge tilstandsrapporten. Det har vært en forutsetning i hele prosessen at hovedscenen skal bestå i denne bygningen, understreker han.

Men tilstandsrapporten viser dog at alle tekniske anlegg er utrangert.

– Det er fortsatt ventilasjonsanlegg fra før 1970-tallet og sanitæranlegget vet ingen når ble skiftet ut. Sannsynligvis er avløpsrørene fra slutten av 1800-tallet, da bygget var nytt. Vi skal nå gjennomgå brannvarslingssystemet, el-anlegg- ene og VVS-anleggene og sørge for at den ene heisen i huset går frem til den store rehabiliteringen. Akkurat nå har vi hatt lekkasje i toppetasjen og skal finne ut om vi kan strømpe avløpsrørene. En form for utbedring innenfra uten at rørene egentlig er dimensjonert for det.

– Vi prøver å forhindre at deler faller av

– Nødsikringen som utføres på Nationaltheatret nå er helt nødvendig.

Det sier konservator Margrethe Moe i Høyer Finseth, som også gikk over bygget for syv år siden. Hun er engasjert for å kartlegge resten av bygningen.

– Vi skal opp med en kran for å gå over de øvre fasadene som ikke er pakket inn og kartlegge om det er løse ting. Så har vi sagt i lang tid at det er en hjørnebalkong ut mot Stortingsgaten og gesimsen ut mot Nationaltheatret stasjon, som vi har vært redde for, og fikk fagfolk til å se på statikken for å hindre kollaps. Disse er nå kledd inn, sier Margrethe Moe til Byggeindustrien.

I kuppelen er det store skader i takkonstruksjonen, men ifølge Moe er det begrenset hva de kan gjøre.

– Vi sier i hvert fall fra og prøver å forhindre at deler faller av, sier hun lettere oppgitt.

Det har vært gjort ikke mindre enn tre tilstandsregistreringer av Nationaltheatret. Den første i 2006 av OPAK den andre i 2010 som Høyer Finseth utførte og den tredje i 2011 av Multiconsult. Alle tre påpekte enorme behov, ble sendt videre og man laget konseptvalgsutredninger. Prosjektet er blitt så stort at valgene må tas av departementene.

– Dette er en sak som tar lang tid politisk. I mellomtiden er det de som er driftsansvarlige, driftsavdelingen i Nationaltheatret, som har ansvaret for at det ikke faller ned biter. I tilstandsvurderingen i 2010 sa vi fra at det var fare for liv og helse. Det kunne ikke Statsbygg overse og alt løst ble fjernet og slemmet igjen, slik at ikke vannet rant inn. Videre sa vi da at dette var en nødsikring som kunne holde noen år i påvente av den store rehabiliteringen. Noe som ikke har skjedd. Det var i 2010 og nå skriver vi 2017, sier Moe.