Hva blir normalrenten fremover?

Torsdag kunngjorde sentralbanksjef Øystein Olsen at styringsrenten ikke skal røres, og holdes på rekordlave 0,5 prosent. Dette var noe alle forventet. Mer spenning var det knyttet til signalene han ville gi for tiden fremover.

Fasiten ble at alle med høye boliglån fortsatt kan sove godt – det meste tyder på et tilsvarende rentebilde som vi har i dag i lang tid fremover – i hvert fall ett par år fremover. Sentralbanken kan selvsagt ikke gi noen garanti på at det vil bli slik, men de fleste signaler går nå i denne retning. Enkelte forventet at det kunne komme signaler om at det kan bli noen flere rentehevinger fremover, men dette er altså ikke noe vi kan forvente med det aller første.

Sentralbanken har selvsagt mange hensyn å se til når de skal sette rentenivået. Ikke minst må man se til rentenivået i landene rundt oss, inflasjonen, arbeidsmarkedet, kronekursen og selvsagt den generelle økonomiske situasjonen for landet. Skulle man sett på det norske markedet isolert sett kunne man kanskje forvente at rentebanen skulle litt opp i tiden fremover, men slik blir det altså ikke.

For landets økonomiske utvikling, og da kanskje aller mest for byggenæringen, har rentenivået stor betydning. Boligmarkedet reagerer på den minste justering av rentenivået, noe som igjen tradisjonelt har effekt på hele det økonomiske bildet. Når renten nå fortsett ser ut til å forbli lav en lengre periode, vil dette opplagt bidra til å holde god fart innen boligmarkedet, og samtidig gjøre det noe enklere å gjennomføre investeringer innen private næringsbygg. Altså – positive signaler for byggenæringens aktører. Det at rentene fortsatt skal være lave vil selvsagt også bidra til at prisøkningen i boligmarkedet vil kunne fortsette. Selv om det er kommet noen innstramminger rundt kravene til boliglån, er det fortsatt meget billig å låne penger - og dette vil også da slå ut på hva folk er villige til å bla opp for sikre seg drømmeboligen - eller for de som ønsker å lånefinansiere sin bolig nummer to eller tre.

Spørsmålet er selvsagt hva som skjer på noe lengre sikt. Kommer vi noen gang tilbake det som tidligere ble betegnet som et normalt rentenivå - altså en rente på rundt fem-seks prosent? Et slikt nivå er det lenge siden vi har hatt. Den høyeste styringsrenten siden årtusenskiftet hadde vi i 2001, da den lå på rundt sju prosent. I 2008 var den oppe i 5,75 prosent. I dag ligger den på 0,5 prosent. Det betyr at mange av de som er i boligmarkedet i dag, og de som er på vei inn – aldri har opplevd noe i nærheten av det man betegner som normalnivået. Mange mener vi må forvente at vi om noen år skal dit igjen – mens andre mener dette eventuelt ligger veldig langt frem - og at vi ikke kan forvente at det som tidligere ble betegnet som normalnivå vil bli det igjen.

Bare tiden vil vise hvem som har rett – men inntil videre er det lite som tyder på at nordmenns lånelyst vil dempe seg med det første.