Foto: Sindre Sverdrup Strand

Studie: Flere nordmenn tror boligrenten vil øke

Over tre ganger så mange nordmenn som for ett år siden tror boliglånsrenten kommer til å stige det nærmeste året, viser undersøkelse. 

– Det siste året har folks oppfatning av renteutviklingen endret seg ganske drastisk. Det er nå markant flere som tror på renteoppgang, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Torsdag er det rentemøte i Norges Bank, og det er bred enighet blant analytikerne om at styringsrenten vil forbli på rekordlave 0,5 prosent.

For et halvt år siden trodde 23 prosent av de spurte i YouGovs rundspørring for Nordea på oppgang i boliglånsrenten de neste tolv månedene. I dag er andelen 45 prosent, mot 14 prosent for ett år siden.

Reitan viser til at mange nordmenn med boliglån har fått mer å rutte med ettersom rentene har krøpet stadig nedover.

– Nå er flere forberedt på at trenden kan snu, konstaterer hun.

Noe økte renter

Selv om styringsrenten har vært holdt uendret siden mars i fjor, har boliglånsrentene økt noe. Bankene forklarer det med økte innlånskostnader.

Nordea økte boligrenten med inntil 0,20 prosentpoeng i september, mens Danske Bank økte den med 0,15 prosentpoeng i november. DNB satte opp boliglånsrenta med inntil 0,2 prosentpoeng.

I Nordea-studien tror 44 prosent av de spurte at boliglånsrenten forblir uendret det nærmeste året. For et halvt år siden var tilsvarende andel 64 prosent.

At flere enn før tror på renteøkning, kan i seg selv føre til at folk strammer inn på forbruket, tror Reitan:

– Det er nemlig nærliggende å tro at mange har lagt om livsstilen sin og økt pengebruken i takt med rentekuttene. Forventningen om at renteutviklingen kan snu, kan påvirke folks atferd.

Kan få trøbbel

Både banker og myndigheter varsler at titusener av nordmenn kan få problemer med å betjene sine lån hvis renten øker.

Reitan viser til en undersøkelse i fjor hvor det kom fram at 70.000 husholdninger vil få problemer med å håndtere boliglånet hvis renten stiger med ett prosentpoeng.

– Det viser at den økonomiske sårbarheten til mange er stor, noe som er bekymringsfullt.

Norske husholdningers gjeld som andel av disponibel inntekt har nådd rekordhøye 230 prosent, ifølge DNB Markets.