Ås demenssenter

I umiddelbar nærhet til andre kommunale helseinstitusjoner på Moer, har Ås kommune nå tatt i bruk tatt et nybygg med demenssenter for 30 beboere.

Fakta

Sted: Ås i Akershus

Prosjekttype: Omsorgsbygg

Bruttoareal: 7.800 kvadratmeter

Byggherre: Ås kommune

Prosjekt- og byggeledelse: PROBEA

Hovedentreprenør: Solid Entreprenør

Prosjektkostnad: 127 millioner kroner

Arkitekt, RIBR og LARK: W&B Arkitekter

Rådgivere: RIB: Will Arentz | RIV: EM Teknikk | RIE: ECT | Rådgiver heis og utførende: Reber Schindler Heis

Underentreprenører og leverandører: Grunnarbeider: Prolandskap | Rør: Ahlsell Norge | Vinduer: Dudek H&H | Ståltrapper og rekkverk: Ajot | Rørinspeksjon og trykktester: Eivind Koch Rørinspeksjon | Ferdigbetong: Unicon | Stålkonstruksjoner og prefab: Metacon | Fletteverksgjerder: Østcom | Ytterdører: Ski Bygg | Solskjerming: Lunex | Branngardiner: Haby | Brannsikring: Firesafe | Innvendige dører: Daloc | Systemhimling: Byggmontøren | Kjøkkeninnredning: Sørlie Prosjektinnredninger | Lås og beslag: Lås og Sikring | Elektro: Ski Elektriske | VVS: Rørcompaniet

Demenssenteret ligger rett utenfor Ås sentrum og har et brutto-areal på 7.800 kvadratmeter. Det er fordelt over to etasjer og parkeringskjeller. Det nye senteret blir liggende inne i et eksisterende miljø av demensboliger, sykehjem og barnehage.

Hovedentreprenør er Solid Entreprenør AS, mens PROBEA AS har hatt prosjekt- og byggeledelsen. Senteret er tegnet av W&B Arkitekter AS, som også har hatt prosjekteringsgruppeledelse. Dag Langve Sauge fra arkitektkontoret har selv en tilknytning til Ås.

– Slik vi kjenner tomta og historien kan det ha vært urgamle bosetningsplasser i området. De første bygdeborgene er påvist ikke så langt derfra, sier Sauge som likevel presiserer at ingen kulturminner ble registrert på tomta

Som en bygdeborg

– Vår første designtanke var en ruin av en bygdeborg, og at dette bygget som ligger øverst på tomta blir et slags moderskip for sykehjemmet og demensboligene som ligger der fra før. En demens-institusjon har behov for skjerming, og en borgmur skjermer jo både innenfra og utenfra. Vi så for oss en omkransende borgmur, med et stort indre liv og med åpne atrier midt inne i bebyggelsen, forklarer Sauge.

For å forsterke inntrykket av bygdeborg er det valgt en annen type tegl enn den som er mye brukt i området for øvrig. Den lyse teglen i fasaden er trukket inn og fortsetter også i enkelte partier innendørs.

Prosjektet økte i omfang underveis. Romprogrammet doblet seg fra 15 til 30 beboerplasser, dog uten at tomta ble tilsvarende større. I tillegg skulle det på plass fellesrom og administrasjon for to tilstøtende demensboliger. Etter hvert som prosjektet vokste, ble det krevende å beholde atriene som skulle slippe lys inni byggets indre.

– Det er jo blitt et veldig dypt bygg. At vi allikevel fikk til å få dagslys inn i kjernen er vi godt fornøyd med, legger Jorunn Westad, daglig leder i W&B Arkitekter, til.

– Plasseringen i forhold til omgivelsene var vel mest krevende, sier Geir Haugan, prosjektleder i PROBEA. – Noen vil sikkert hevde at bygget er for stort for tomta. På den annen side ligger det flott til. Det var krevende med barnehage og med personaltrafikk til og fra på flere sider. Bygget skulle også knytte seg opp til de to demensboligene. Det ble derfor satt opp tette byggegjerder inn mot disse, samt også langs barnehagen for å redusere støv og støyplager. I tillegg ble det også satt folier på noen vinduer slik at beboerne skulle få slippe å se aktiviteter og maskiner rett utenfor vinduene sine, sier Haugan.

Grunnforholdene med behov for peling viste seg å være noe annerledes enn opprinnelig prosjektert. Oppdagelsen sent i prosessen av fjell og faste masser, førte til en forsinket i oppstart.

Av rene plasshensyn ble det anlagt en p-kjeller under bygget. Det var nødvendig for ikke å ødelegge det parkliknende preget med overflateparkering. I tillegg til parkeringsanlegget for 30 biler er det i kjelleren også garderober, tekniske rom, ventilasjonsrom og lager. Ventilasjonsrom er også plassert på loftet, der det er rørføringer spredd i takkonstruksjonen med vertikale føringer rett ned i bygget.

Ås demenssenter har 26 boenheter for demente, og fire ekstra skjermede boenheter. Det er også to dagsentre med plass til totalt 12 dagpasienter. I andre etasje ligger en stor samlingssal, og sju kontorplasser for de ansatte med tilhørende møte- og kopirom.

Senteret har også forskjellige spesialrom som sanserom, erindringsrom og velværerom. Ved behov kan de pårørende, eller ansatte langveisfra, benytte tre overnattingsrom i senteret.

Dagslys og vandreareal

– Beboerne skal jo være mye innendørs, derfor var det viktig med dagslys i det indre i bygget slik at de ikke føler seg innestengt. Alle de åpne demensfunksjonene ligger i første etasje på bakkeplan. Her er det også utganger til sansehagene, forklarer Sauge.

W&B Arkitekter AS har mange omsorgsbygg på sin merittliste, også demenssentre. Demente har ofte et hvileløst behov for å være i bevegelse. Da må en viktig forutsetning oppfylles.

– Det er viktig å ha et vandringsareal. Men man må kunne gå rundt, og ikke bare komme til enden av en korridor som ikke fører noe sted. Det er store arealer å bevege seg på inne på hver skjermet enhet, forklarer Westad.

– Vi har også hatt en dialog både med brukerne og med Husbanken om størrelsen på bad og beboerrom. For at beboerne skal bli mer trygge og selvhjulpne på badene, er de gjort litt mer kompakte. Med store bad blir det så langt mellom toalett, servant og dusj at beboerne ikke tør å slippe seg fra den ene til den andre delen. Da må de ringe på hjelp fra pleier, noe som ikke alltid er gunstig med tanke på fornuftig personalbruk, sier Sauge.

Entreprisemodellen er en hovedentreprise med administrerte sideentrepriser for de tekniske fagene. Foruten fjernvarme med vannbåren gulvvarme i alle etasjer der det er behov, er det også mye LED-lys som gir et lavt strømforbruk. – Et demenssenter krever også spesielle tiltak i bygget, spesielt på elektro- og telesiden når det gjelder pasientsignalanlegg og adgangskontroll, sier Haugan.

Haugan nevner også samarbeidet og dialogen i prosjektet. – Det var gjort mye brukerarbeid før vi kom inn i prosjektet, men det har også vært en tett dialog med brukerne i byggeperioden. Med så spesielle pasientgrupper er det avgjørende for et godt resultat.

– Det var en krevende prosess, bekrefter Sauge. – Men allikevel en eksemplarisk utviklingsprosess med brukerne, avslutter han.


Flere prosjekter