Det nytter å strekke seg etter klimamål

Det sies at byggenæringen bruker nær 40 prosent av verdens ressurser og cirka 36 prosent av klimagassutslippene globalt kan skrives tilbake til sektoren. Dette vil forhåpentligvis bli kraftig redusert i årene fremover, og i Norge bør vi i hvert fall ta vår del av ansvaret. Stadig strengere krav fra myndighetene rundt hvordan vi skal bygge gjør at de nye byggene som realiseres i dag har et helt annet energibehov enn eldre boliger - forbruket er på et helt annet nivå. Dessuten er vi blitt langt flinkere i selve byggefasen med hvordan vi bygger og med hvilke materialer.

Det som er ekstra positivt er at mange bygger etter langt strengere krav enn minstekravene som settes frem i forskriftene. Flere bygger som kjent også energiproduserende bygg. Det finnes flere eksempler på dette, og det viktig å merke seg at alle som gjennomfører slike bygg påpeker at dette ikke er spesielt vanskelig å kopiere. Det er fullt ut gjennomførbart om man planlegger skikkelig. Bestemmer man seg i forkant for å bygge etter en viss standard og planlegger for dette er det en overkommelig oppgave - men man må sette seg noen konkrete mål.

Statsbygg er en av landets største og viktigste utbyggere. Det at de setter seg krav og makter å følge opp med tiltak for å nå sine mål, er med på å bringe hele næringen fremover. Både gjennom å vise at det er mulig, men også gjennom å lære bort hvordan det kan gjøres. En miljørapport som har gjennomgått miljømålsettingen til den statlige utbyggeren viser at bygg som ble ferdigstilt i fjor kuttet klimagassutslippene med åtte prosent. Kuttene er målt mot hvor store utslippene ville vært dersom byggene ble oppført etter forskriftskravene i teknisk forskrift og vanlig byggeskikk for denne type bygg. Rapporten peker på at Prosjekt Campus Evenstad, utvidelse av Statens vegvesen i Steinkjer og nytt portbygg ved Ila fengsel bidro med kutt på tilsammen 3.000 tonn CO2-ekvivalenter i reduserte utslipp. Målet til utbyggeren er kutt på 30 prosent i 2018 og null utslipp innen 2030. Vi tror dette er fullt ut mulig å nå, og at viljen til å gjennomføre en slik plan nå er til stede.

Men det er ikke bare offentlige utbyggerne som setter seg hårete mål og som makter å gjennomføre dem. Det finnes også flere private utbyggere som ser verdiene i å bygge stadig mer miljøvennlig, og bruker dette som et konkurransefortrinn. Allerede i dag er det penger å spare ved å bygge smartere, og det er heller ikke slik lenger at det spesielt mye dyrere å bygge med lavere miljøavtrykk - man må bare bygge smartere.

Derfor er det nærmest blitt en kamp om å kunne vise til det grønneste bygget i byggenæringen i dag og da har man kommet inn i riktig spor. Ved å konkurrere om de virkelige miljøfyrtårnene, vil man også sakte men sikkert flytte standardene for massebyggene også - byggene det realiseres mange av hver eneste dag. Da vil man faktisk flytte noen standarder som virkelig betyr noe. Derfor er det også godt mulig stadig flere vil bygge langt mer miljøvennlig enn kravene skulle tilsi. Vi er allerede i dag langt grønnere enn for 3-4 år siden, og denne trenden vil fortsette.

Samtidig må vi også huske på å løfte de fleste byggene, altså de som allerede er bygget. Her ligger det et enormt uforløst miljøpotensiale som vi må bli langt flinkere til å utnytte.