Innlegg: Slutt opp om yrkesutdanningen

Jeg er lei kranglingen mellom politikere om hvem som gjør mest for yrkesutdanningen i Norge. Fortsatt gjøres det alt for lite i de fleste partier. Skal vi sikre oss alle de fagarbeiderne Norge trenger i de neste ti årene, ja, da må det skje store endringer i våre utdannelsesinstitusjoner og i fordelingen av ressurser i skolen.

Per Helge Pedersen

Tidligere sjefredaktør i Byggeindustrien

Skal vi makte å bruke alle de milliardene av kroner rett som vi nå skal bruke på alle prosjekter rundt om, ja, da må vi ha fagfolk som kan gjøre jobben - og det riktig og til riktig pris. Og vi må ha mange norske fagfolk i tillegg til utlendingene.

Men skal vi sikre at flere søker yrkesutdanning må det også skje noe med holdningene mange nordmenn har til yrkesfag. Spesielt i storbyene virker det som om statusen til yrkesfag er veldig liten.

Kunnskapen blant yrkesveilederne i ungdomsskolen synes også å være svært mangelfull om hva det egentlig innebærer å starte en karriere i f eks. bygg og anlegg som jeg kjenner godt. Jeg har snakket med mange slike veiledere, men mitt inntrykk er at de mer er yrkesvilledere. Og det er synd for det fører til at mange elever velger feil. Første bud er at lærere lærer hva som skjer ute i yrkeslivet.

Selvsagt har også foreldrene et ansvar. Mange foreldre ser det som lykken på jord at deres barn kan starte en akademisk utdannelse. Tenk å få et barn som får en «Master». Dette er selvsagt greit dersom eleven har interesse og ønske om å gå denne veien. Men man skal vite at uansett hvor gode eksamenspapirer man har – så er det ikke sikkert at det står en ledig jobb og venter for akademikeren når han forlater sitt universitet eller høyskole.

Saken er at ikke alle elever har evner eller ønsker om å følge et teoretisk løp gjennom livet. Mange elever vil opplagt lykkes langt bedre om man tok en fagutdanning. Den er heller ikke fri for teori, men for å hindre at så mange faller ut av systemet må man sørge for at teori og praksis går hånd i hånd. Det MÅ også bli et langt tettere samarbeid mellom skole og bedrift.

I byggenæringen er det gjort mange interessante forsøk med Skole på byggeplass. Mange elever som man anså som tapt for samfunnet, har fått glede og nytte av dette tiltaket.

Vi vet at arbeidsledigheten blant de unge er stor i Norge. Mer enn 80 000 ungdommer er arbeidsledige. Hadde de fått en yrkesutdannelse ville mange av disse vært sikret en jobb. I følge NHO mangler seks av ti bedrifter fagarbeidere.

Noen har hevdet at Norge er ferdig utbygget. Det er landet så avgjort ikke. Det står enorme oppgaver igjen.

Noen tror at vi kan lene oss tilbake ved å si at utlendingene gjør jobben. De som mener det må tro om igjen. Den videre utbygging av landet skjer best og billigst ved at vi har gode bedrifter med gode fagfolk. Vi trenger både nordmenn og utlendinger for å løse alle oppgavene. Og de skal løses rett første gangen!

Skal vi lykkes i å bygge landet trengs mange fagutdannede nordmenn på ulike sektorer. Det vil sikre et sunt, meningsfylt og godt arbeidsliv hvor det også er ordnede lønns- og arbeidsforhold mellom partene.

Husk – en fagutdannet tømrer er like viktig for landet som et menneske som har skaffet seg en akademisk utdannelse.

Ofte ser vi at folk som har startet på en praktisk retning i en bedrift, i ettertid har fortsatt på en ingeniørutdannelse. Da vet vi i alle fall at vi har fått en god ingeniør.