Morten Iversen Berland

Alternative slukkeanlegg i boliger - Innovasjon, eller utvikling i feil retning?

De blir ofte presentert med fantastiske egenskaper for slukking av brann, og det brukes i alt fra romskip til lasteskip. 

Morten Iversen Berland

Rådgivende branningeniør

Byggebransjen skal erobres og etter at myndighetene stilte krav til automatisk slukkeanlegg i boliger i TEK10 er dette blitt et nedslagsfelt for alternative slukkeanlegg som avviker tradisjonell slukketeknikk. Alternative slukkesystemer, som Inergen, blir presentert som innovasjoner i byggebransjen og blir møtt med hyllest og skepsis. Men er det slik at man bør legge tradisjonell sprinklerteknikk til siden til fordel for nye løsninger. Er dette innovasjon eller er det en utvikling i feil retning?

I "Her og nå" på NRK P1 for en tid tilbake kunne man høre at slukkegassen nå er installert i hoteller, asylmottak, helseinstitusjoner og boliger. Men er det slik at vi tilfredsstiller alle myndighetskrav om vi installerer slukkegass i boliger?

Leverandørene viser til dokumentasjon på at friske mennesker kan oppholde seg i et rom hvor riktig mengde gass er sluppet ut. Men myndighetene krever tilgjengelighet i alle boliger, hvilket betyr at de aller fleste personer, om ikke alle, skal ha muligheten til å bo i boliger som bygges i dag. Hvordan vil da personer med luftveisplager som astma eller KOLS reagere på et utløst gasslokkeanlegg, hva om det finnes andre? Ved brann kan man argumentere at brann er verre enn redusert oksygennivå, men hva med utilsiktet utløsning. Og kan man garantere at man aldri får feilutløsning med for stort utslipp av gass i et begrenset volum. Dvs. kan man ende opp med å få for lavt oksygennivå i rommet hvor man sover.

For mange alternative slukkeanlegg finnes det påstander at disse har bedre slukkeegenskaper enn ordinære slukkeanlegg. Slike anlegg har tradisjonelt sett vært forbundet med installasjoner i offshore, maritime og spesielle omgivelser hvor ordinære sprinkleranlegg ikke er hensiktsmessig. Men selv i oljebransjen er dette sjeldent brukt i områder hvor personer oppholder seg fast, og gjerne i områder hvor det er mulig å forsegle arealene, slik ikke ventilasjon, gjennomtrekk eller trykkforskjeller som forstyrrer slukkeanlegget. Dette er ikke mulig å garantere i en bolig. Og hva skjer når brannvesenet lufter ut trapperommene med røykluker? Kan man dokumentere at dette ikke er et problem i høye bygninger med store trykkforskjeller i sjakter og trapperom. Trykkforskjeller gir raskere utlufting av gass.

Det påstås at de alternative anleggene ofte har høyere pålitelighet enn tradisjonelt sprinkleranlegg. Noen produsenter viser til dokumentasjon som baserer seg på en analyse av systempålitelighet som er mye benyttet i offshore bransjen. Når en produsent påstår at hans produkter har over 99 prosent pålitelighet i systemet, kan dette da sammenlignes med sprinkleranlegg. Store delen av upåliteligheten til sprinkleranlegg ligger i menneskelig svikt. Hvordan kan man dokumentere at dette er ikke tilfelle for alternative slukkeanlegg? Overvåkning av anlegget er et alternativ, men dette er jo allerede et krav for sprinkleranlegg. Ekstern overvåkning ved alarmsentral er svaret for noen, men hvordan kan man garantere at dette blir fulgt opp i 20 - 30 år frem i tid. Noen vil kanskje argumentere at dette er byggeiers ansvar, og at man har jo i prinsipp samme problem med sprinkleranlegg også. Men, verden har 150 års erfaring med sprinkleranlegg, systemene er gjennomstandardisert og svært mange i VVS-bransjen kan prosjektere, installere og vedlikeholde et sprinkleranlegg.

Flere brannrådgivere mener at problemstillingene som tas opp bagatelliseres, spesielt med bakgrunn i slukkeegenskapene til alternative slukkemidler. Men er man en god rådgiver i egne prosjekter om man går inn for alternative slukkeanlegg? Dette er anlegg hvor man ofte behøver spesialkompetanse for prosjektering, installasjon og vedlikehold. Dette kan gi potensielt høyere kostnader enn om man benytter seg av sprinkleranlegg. Og skaden er desto større om man benytter personell som ikke innehar riktig kompetanse.

I høringsutkastet til TEK17 ønsker direktoratet å klargjøre hva de mener med et automatisk slukkeanlegg, hvor dette nå presiseres å kun være ordinære sprinkleranlegg. Dette vil være muligheter for at alternative anlegg kan benyttes, men at de da må dokumenteres at disse er mist like gode som sprinkleranlegg som tilfredsstiller overnevnte standarder. Slukkeanlegg har stor betydning for grunnleggende krav i teknisk forskrift. Det er derfor vanskelig å tro at ikke skal stilles strenge krav til dokumentasjon av egenskaper, produksjonskontroll og sertifisering.

Så lenge slokkeanleggene ikke er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan som dokumenterer at anlegget kan benyttes i boliger er anleggene ikke godkjent for bruk i boliger.

Jeg tviler på at vi vil komme til å se et slikt produkt med sertifisering for bruk i hoteller, institusjoner og boliger. Leverandørene i markedet kommer til å fortsetter å tåkelegge debatten med egenkomponert klipp og lim-forskning. Og jeg er redd for at vi kommer til å være vitne til saker i media hvor alternative slukkesystemer fører til skade eller i verste fall dødsfall. Debatten må derfor trekkes fram, og myndighetene må ta et standpunkt. Å kun skyve ansvaret over på byggeprosjektene er å stikke hodet i sanden. Myndighetene har et stort ansvar for at utviklingen ikke går i feil retning, men foreløpig er det brannrådgiveren som må ta dette selv.