Gasskraftverket skal fases ut over en periode på to år, og legges ned "etter å ha operert ulønnsomt i mange år" ifølge pressemeldingen fra Statoil. Statoil er enige med partene i Troll-lisensen om å si opp den nåværende gassavtalen med virkning fra 31. desember 2018.

– Vi har et årlig anslag på tap mellom 200 og 500 millioner kroner. Utfasingen av kraftvarmeverket vil bedre lønnsomheten og konkurransekraften for raffineriet på Mongstad, sier pressekontakt i Statoil, Elin Isaksen, til NRK.

Gasskraftverket ble åpnet i 2010.

Mindre utnyttelse

– Bakgrunnen for beslutningen er at kraftvarmeverket har hatt mindre utnyttelse enn planlagt fordi dampbehovet på Mongstad har vært lavere enn da verket ble planlagt. Det har ført til at vi har tapt mye på driften, og grep for å justere aktiviteten var uunngåelig, sier Grete Haaland, direktør for Asset Management i Markedsføring, midtstrøm og prosessering i Statoil.

Selskapet sier de vil tilpasse raffineriet til de endrede driftsbetingelsene, og at driftsstans på gasskraftverket vil føre til reduserte CO2-utslipp i størrelsesorden 250.000-300.000 tonn per år fra Mongstad.

Nyheten om at også anlegget ved Mongstad legges ned, omtrent et år etter nyheten om at Naturkraft ville legge ned gasskraftverket på Kårstø, blir mottatt med glede og jubel blant miljøvernerne.

– Nå er endelig punktum for satsing på gasskraftverk i Norge satt. Et stort punktutslipp legges ned, derfor er dette en gledens dag for klimaet. Satsing på fornybar energi er uansett løsningen når et varig og utslippsfritt energisystem i Europa skal realiseres, sier Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO.

Også Natur og Ungdom mener nedleggelsen av anlegget, som de anslår hadde utslipp som tilsvarer 140.000 biler, er en seier for miljøet.

– Dette viser at politikerne burde hørt på dem som ropte varsku om miljøet og den gedigne utslippskilden som Mongstad er og har vært. Det er en gledens dag for miljøet at Statoil endelig avslutter denne klimafiaskoen, sier leder Ingrid Skjoldvær.

Da Statoil i 2003 kunngjorde at de ville bygge gasskraftverk på Mongstad, var de fleste stortingspartiene positive.

Unntaket var SV, som nektet å si ja til prosjektet uten C02-rensing. Resultatet ble et kompromiss, der den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen forpliktet seg til å få til fangst og lagring av C02 på Mongstad til en verdi av fire milliarder kroner.

Stoltenberg omtalte prosjektet som "vår månelanding" i nyttårstalen i 2007. Daværende Statoil-sjef Helge Lund var også svært begeistret.

–Energiverk Mongstad er Norgeshistoriens største Enøk-prosjekt, sa han ifølge Dagens Næringsliv.

Lars Haltbrekken, stortingskandidat for SV og tidligere leder for Fellesaksjonen mot gasskraftverk, mener det i ettertid har vist seg å være en klar tabbe.

– Gasskraftinvesteringene til Jens Stoltenberg og oljeindustrien har kostet fellesskapet dyrt. Det var enorme feilgrep, slik oss motstandere advarte mot, sier han.

CO2-rensingen ved Mongstad, der den øvrige virksomheten fortsetter som før, vil bestå. Teknologisenteret på Mongstad (TCM), vil fortsatt ha tilgang på røykgass fra selve raffineriet.

– Vi vil fortsette testing med raffineri-røykgass og jobber med å finne alternative løsninger for å erstatte kraftvarmeverk-kilden, sier TCMs administrerende direktør Roy Vardheim og tilføyer at TCM regner med å finne en god løsning på dette.

Statoil, Shell og hovedsakelig statseide Gassnova varsler at de vil fortsette virksomheten på TCM også etter at den eksisterende avtalen utgår høsten 2017.

Med nedleggelser følger imidlertid ofte tap av arbeidsplasser. Lindås-ordfører Astrid Aarhus Byrkenes sier til NRK at kommunen snart skal ha et møte med Statoil om hva vedtaket vil innebære.

– Jeg har forstått det slik at de som jobber på kraftverket fremdeles vil ha sin arbeidsplass i Statoil. Det er ikke snakk om å legge ned noen arbeidsplasser på nåværende tidspunkt. Det er gledelig, sier Byrknes.