Ett år og fem måneder tok det å bygge de to fløyene som utgjør leilighetsbygget Jarleveien 10. Én fløy har seks etasjer over terreng, den andre er fire etasjer høy. Medregnet fellesarealer er det 4.150 kvadratmeter gulv i nybygget, som ligger bare noen få hundre meter sørvest for Lade kirke og Lade gård.

Kjeller og førsteetasje er bygget i betong, etasjene videre oppover består i hovedsak av massivtre. Både skillevegger mellom leilighetene og dekker mellom etasjene er laget av prefabrikerte massivtreelementer. Via forhandleren Montasje AS i Solør er elementene bestilt fra en østerriksk produsent.

Massivtre-frelst

– Vi får veggene levert etter mål, med vindusåpninger og utsparringer for tekniske installasjoner. Monteringen går raskt - dette er en rasjonell måte å bygge på. Og tre er renere og triveligere å jobbe med enn betong, mener HENTs prosjektleder for Jarleveien 10, John Olaf Solstad. For hans del er dette det første møtet med massivtre som byggemateriale.

Lyd- og brannhensyn

Arkitekten for nye Jarleveien 10, Rita Morken i Bergersen Arkitekter, fremhever i likhet med HENTs prosjektleder lyd og brann som de største utfordringene ved bygging i massivtre. Men dette er løsbare problemer, slår hun fast.

– Med hensyn til lydtematikk er det viktig å ha fokus på gode tilslutningsdetaljer både i prosjektering og utførelse. I dekkekonstruksjonene ble dette løst lag på lag for å ivareta lydkravene. I Jarleveien ble en tung overgulvskonstruksjon lagt over massivtre-dekkene, og i tillegg ble en nedhengt lydhimling benyttet, forteller arkitekt Morken.

I vegger har lyd-løsningen blant annet vært splitting av elementer og bruk av elastiske lagre som er vibrasjons- og støyisolerende. I enkelte tilfeller har man valgt påfôring av veggen på én side. For å få mest mulig eksponert massivtre i leilighetene, er skilleveggene mellom boenhetene bygget som doble massivtre-vegger med hulrom og mineralull mellom.

Brannkrav begrenser eksponeringen av massivtreet. Derfor er brannhemmende lakk benyttet på synlige massivtre-vegger i korridorer og rømningsveier.

Også firmaet Bergersen Arkitekter får sin debut som massivtre-bygger i Jarleveien.

– Vennligere bomiljø

– Miljøhensyn, selvsagt. Også inneklimaet blir bedre i et slikt bygg. Dessuten håper vi at bruk av massivtre skal gi «vennlige» og robuste hybler og leiligheter, sier Trondheim kommunes prosjektleder Sidsel Laupstad, når hun skal begrunne valget av byggemateriale for det nye, store boligkomplekset for rusavhengige i Jarleveien.

Trondheim har i de senere årene skaffet seg ry som massivtre-byen fremfor noen. Dette har kommunen i høy grad bidratt til som byggherre for et antall massivtre-barnehager og -skoler.

– Kommunale boliger i massivtre har vi derimot ikke bygget mange av tidligere. Men allerede i 2010 ble det oppført noen omsorgsboliger i massivtre i Ranheimsveien. Nå prøver vi ut metoden i større skala, sier Laupstad.

Hybler og toroms

25 av boenhetene i nybygget er 32 kvadratmeter store ettroms leiligheter med kjøkken/stue og sovealkove. Ti toroms leiligheter er på 42 kvadratmeter hver, og har ekstra stort bad fordi de er beregnet på brukere med spesielle tjenestebehov. I enkelte av disse er det også lagt til rette for takheis. Videre er det ni hybler på 20 kvadratmeter.

– Nye Jarleveien 10 skal først og fremst ta imot rusavhengige med helseproblemer, og som trenger tettere oppfølging, sier rådgiver Gunn Sølvi Nyeggen i rådmannens Fagstab helse og velferd.

Beboerne vil bli «rekruttert» blant folk med rusproblemer som enten bor i ordinær kommunal bolig eller botiltak – og som trenger mer hjelp, eller blant bostedsløse.

Skolert personale

Et 16 personer stort team av ansatte skal ta seg av beboerne i Jarleveien 10. Personalet er allerede godt i gang med planlegging og samkjøring. Fra innflytting i slutten av februar vil huset være bemannet 16 timer i døgnet – fra 08.00 til 24.00.

Natten igjennom blir en Securitas-vakt å finne i resepsjonen. Derfra kan man kamera-observere det som måtte forekomme av uønsket aktivitet både utenfor veggene og på fellesarealer inne.

– Bare to innganger og begrenset adgang for beboerne til annet enn sin egen fløy, er tiltak som er ment å skape trygghet og ro i huset. Får en beboer besøk, må vedkommende selv ha invitert og selv åpne for den besøkende, sier Nyeggen.