Det er alt klart at det ikke blir Nord-Trøndelag Teater som det heter i dag. Bare noen måneder etter åpningsforestillingene - som det nå arbeides med - er Nord-Trøndelag fylkeskommune historie, og den nye fylkes-kommunen som skal hete Trøndelag, er klar fra 1. januar 2018.

Fortjener eget bygg

Verdal og teater er en helt spesiell konstruksjon. Ikke bare lokalt, men også nasjonalt. Landets første, store teaterkjendis, Johannes Brun, kom fra Verdal, og står i dag på sokkel utenfor Nationaltheatret. «Spelet om Heilag Olav», på Stiklestad i Verdal, første gang oppført i 1954, regnes som alle «spels mor». Og Verdal har bidratt med flere nasjonale skuespillere også i moderne tid. Det er nok å nevne navn som Ståle Bjørnhaug, Paul Ottar Haga og Hildegunn Eggen. Selvsagt måtte «lille» Verdal få sitt eget teaterhus.

I Nord-Trøndelag har spesielt amatørteatrene gjennom årtier hatt en sterk stilling. I 1983 ble det tatt skritt for å gjøre dem noe mer profesjonelle, og Nord-Trøndelag Teaterverksted så dagens lys. Det ble etter hvert til Nord-Trøndelag Teater, og tatt over av fylkeskommunen i 2010. Stiklestad Nasjonale Kultursenter var tilholdssted for det lokale teatret når det ikke var ute på sine mange turneer rundt om i Trøndelag. Stiklestad ble etter hvert for trangt i forhold til ambisjoner og aktivitet, og ideen til et eget teaterbygg ble sådd. Verdal kommune – med sine stolte teatertradisjoner – forstod selvsagt at her gjaldt det å ta initiativ, og like før jul i 2014 vedtok fylkestinget i Nord-Trøndelag og Verdal kommune å bygge et nytt teaterbygg på Verdalsøra med kommunen som eier og byggherre, og der fylkeskommunen som heleier av teatret, inngikk en leieavtale på 30 år.

Dermed var prosessen i gang. Det ble tidlig presisert at dette skulle være et teaterbygg og ikke noe kulturhus i hundremillionerklassen. Prislappen blir da også til slutt ganske nøyaktig 100 millioner, inklusive merverdiavgift. Det var enighet om at teateret måtte få en sentral plass på Verdalsøra, og flere tomter ble vurdert. Valget skulle imidlertid vise seg å bli enkelt. Midt i Verdalsøras mest sentrale sted, Johannes Minsaas plass lå det en utmerket tomt. Brukt som en uoffisiell parkeringsplass etter at bygningene som stod der tidligere, var revet for lengst.

Da tomtevalget var gjort, ble fem entreprenørfirmaer prekvalifisert for selve byggeoppgaven. Verdals eget firma, Grande Entreprenør vant første runde. Grande ble deretter fulgt opp med en pris- og løsningskonferanse der også arkitekter og underleverandører var med. I september 2015 kunne de underskrive kontrakten for totalentreprise for hele bygget på 84 millioner kroner inklusive mva. Grande hadde på et tidlig tidspunkt innledet et nært samarbeid med arkitektfirmaet Pir 2 i Trondheim som fikk den viktige oppgaven med å tegne og utforme bygget som har fått sitt spesielle fotavtrykk i trønderbygda.

Alltid forsinkelser

Planen var å starte grunnarbeidene allerede samme høst, men det kom innsigelser mot reguleringsplanen, og fylkesmannen ga klagerne medhold. Dermed gikk det med verdifull tid, og først på nyåret i 2016 kunne spaden stikkes i jorda.

Teaterbygget har ingen kjeller, men likevel måtte 3.200 kubikkmeter fyllmasse, det meste gammel, deponert bygningsmasse fra tidligere bygg, fjernes, og legges på plass igjen før selve byggearbeidene kunne ta til. Grande Entreprenørs prosjektleder, Trine Hynne, opplyser at grunnarbeidene tok cirka tre uker.

Tidlig på vinteren i 2016 kunne Grande starte selve byggearbeidene, og utpå sommeren var bygget under tak. 27. januar i år kunne Grande Entreprenør invitere sine folk til HMS-dag i bygget, som de aller første som tok bygget i bruk.

Tre hoveddeler

Bygget kan kort fortalt deles i tre deler. Hoveddelen er selvsagt teatersal og scene. Den er på 447 kvadratmeter, og har 289 sitteplasser i et bratt amfi, mens scenen er lagt til selve grunnplanet. I tillegg er det en mindre scene, kalt «blackbox» med plass til 120 tilskuere. Her er det ingen faste plasser, og scenen kan utstyres alt etter hvilken forestilling som settes opp. Dette rommet vil også i stor grad bli brukt til øvelser, og er alt tatt i bruk til forberedelser for en forestilling som skal ut på turné nå i februar.

I tilknytning til de to scenene, er det egne verksteder for snekkere, malere og metallarbeid, mens systua der teatrets kostymer skal lages, er lagt til andre etasje. Der finner vi også seks skuespillergarderober, fullt utstyrt. Her er det også fem enkeltkontorer og to rom, bygd som kontorlandskap. Totalt er det kontorplass for mellom 15 og 20 personer. Teateret har i dag ti fast ansatte, men sysselsetter rundt 20 årsverk med alt innleid personell. I andre etasje er det også kjøkken/kantine for de ansatte.

Det som møter én når man kommer inn i teateret, er en ikke alt for stor foajé med en stor glassfasade ut mot Minsaas plass. Meningen er at teateret og plassen mer eller mindre skal gå i ett. På innsiden er foajeen kledd med en såkalt «kubbevegg» som er en slags trepanel i furu. I foajeen kan det også med tider bli satt opp en mindre scene.

Fra foajeen fører en publikumsgang bort til den minste scenen, «blackboxen», og bort til trappen som fører opp i andre etasje. Her er veggen inn mot teatersalen kledd med røde, perforerte stålplater. Ut mot Minsaas plass er det perforerte og brannimpregnerte finérplater.

Også trappen opp til kontorer og garderober har fått sitt eget preg med tre centimeter tykke gavler i finér, og med limtre i trappetrinnene. I tilknytning til scenen er det også et såkalt «green room» som er et hvilerom for de som er med i en oppsetning.

Karakteristisk fasade

Bygget er grunt fundamentert med banketter og fundamenter i plasstøpt betong. Etasjeskillerne består hovedsakelig av hulldekker. Både hovedscenen og biscenen er malt i svart. Mørke farger ikledd litt rødt dominerer hele bygget. Scenetårnet som er 20 meter høyt, åtte meter høyere enn resten av bygget, består av en rød bekledning, såkalt royalimpregnert furu.

Fasaden består av brent bordkledning i furu. Det gir fasaden et mørkebrunt preg. Fasaden ut mot Minsaas plass består av kombinert glass og treskjæringer med et tydelig sagapreg, og der de to kjente teatersymbolene (drama- og komediefjesene) er felt inn i treskjæringene. Inne i bygget er det stort sett brukt plasstøpt betong som skillevegger samt bindingsverk, dels kledd med gips, dels med finérplater og OSB-plater.

Bygget er bygd etter Tek10 med 25 centimeter tykk isolasjon i yttervegger og 40 centimeter i tak, og vinduer med U-verdi på størrelse 1,0 - med vekselsvis tolags- og trelags glass. En stor varmepumpe sørger for det meste av varmebehovet. Varmen fordeles gjennom et nett av radiatorer og gulvvarme.

Turnéteater

Nord-Trøndelag Teater ser på seg selv først og fremst som et turnéteater som skal være ute på veiene i hele Trøndelag mer enn i det skal holde til i det nye bygget på Minsaas plass. Det har stilt spesielle krav til porter og konstruksjon som skal gjøre det lettest mulig å bringe kulisser og utstyr inn og ut av bygget.

Det eneste problemet av betydning som oppstod under byggeprosessen, i tillegg til forsinkelsen som skyldes reguleringsplanen, var et innslag av forurenset betong. Det viste seg at elleve kubikkmeter betong var forurenset av mais fordi bilen som transporterte sementen som ble brukt i betongen, var tidligere brukt til transport av dyrefôr uten å ha blitt skikkelig rengjort etterpå.

– Vi fikk ordnet opp med leverandøren, og alt gikk greit til slutt. Vi turte ikke å bruke den forurensede betongen fordi vi ikke viste hvilke uheldige konsekvenser det kunne føre til, forteller Trine Hynne.

Flest trønderfirma

Skader utover det bagatellmessige har de 50 som har arbeidet med bygget, vært skånet for. Grande Entreprenør som selv har hatt ansvaret for alt betong-, tak-, tømrer-, og blikkenslagerarbeid, har hatt 30 personer i arbeid. Caverion Norges avdeling på Levanger har hatt alt ansvar for el-, VVS-, og ventilasjonsarbeid.

– Vi har i stor grad brukt lokale firma fordi de har vært best, forteller Trine Hynne.

Grande Entreprenør, som inntil 2010 het Byggmester Grande AS, er Nord-Trøndelags største entreprenørfirma med 200 ansatte, og en omsetning i fjor på rundt 560 millioner kroner.