Innlegg: Forutsigbarhet, forutsigbarhet, forutsigbarhet og totalentrepriser

I NRC Group krysser vi fingre for at Gorm Frimannslund har mer enn bare nytt innpakkingspapir ved omdannelsen av Jernbaneverket.

Sjefen i Bane NOR, Gorm Frimannslund, uttalte i sin inntredelseserklæring på nyåret at det over tid bør være mulig å spare 10-15 prosent av utbyggingskostnadene for jernbanesektoren. En uttalelse som er både prisverdig og synligjør økt fokus på resultat og et tydelig ønske om effektivisering.  Dette er et mål vi gjerne adopterer sammen med Bane Nor.

Men når målet er identifisert, kommer spørsmålet om hvordan vi sammen oppnår det? For etter teori kommer praksis. Skal vi klare å bygge mer jernbane for de samme pengene, må det gjøres endringer i hvordan man gjennomfører utbyggingsprosjekter og kjøper inn entreprenørarbeid i Norge. Jernbaneverket har flere ganger tidligere forsøkt å omstrukturere seg. Hver gang med de samme argumentene og løfter til markedet om mer bane for pengene og økt forutsigbarhet. Det har man i liten grad lykkes med. Vi har tro på Bane Nor og Frimannslund, men vil sterkt anbefale at man forsøker å lære av både egenerfaring og våre naboer i øst. I Sverige ser vi en klart høyere effektivitet i utbygging av jernbanen. Det kan i stor grad tilskrives tre årsaker; mindre «lappeteppe-arbeid», mer forutsigbarhet og flere totalentrepriser.

Forutsigbarhet i form av lange kontrakter gjør at svenske leverandører kan planlegge bruk av maskiner og mennesker bedre. I Sverige er det forutsigbarhet, slik at vi som leverandører kan foreta viktige investeringer på bakgrunn av en forventet arbeidsmengde og avkastning. Forutsigbarhet som gir mulighet til å utvikle kompetanse og effektive løsninger, som kan gjenbrukes på flere prosjekter. Å kunne jobbe etter lange linjer, gir lavere bedriftsøkonomisk risiko og øker følgelig vår vilje til å investere. En naturlig ting i Sverige, men fraværende i Norge.

Videre benytter man i Sverige i langt større grad totalentrepriser, med anbud for alle fagdisipliner og større strekninger, med gitte brukskrav til jernbanestrekningen etter utbyggingen. Det gir oss som entreprenør større mulighet for å foreslå effektive løsninger, planlegge prosjektfremdrift og styre fagdisiplinene sømløst. I Sverige har man innsett at totalentrepriser gir færre eksterne faktorer som vanskeliggjør tilbudsprosessen og påfølgende produksjon. Eksempelvis, om man rehabiliterer 20 km med jernbane i Sverige er det ett anbud og en entreprenør, mens i Norge deles arbeidet i fem delprosjekter med tilsvarende antall anbud og entreprenører. Det hersker liten tvil om hvor det kan høstes stordriftsfordeler.

Skal vi sammen klare å nå regjeringens mål om å gjenskape jernbanen som et konkurransedyktig alternativ i områder der den har relative fortrinn, må det etableres gode ramme- og prosjektvilkår for leverandørindustrien. I retur får Bane NOR og samfunnet bedre og rimeligere tilbud på sine anbud. Skal kostnader ned, må Frimannslund og Bane NOR gi forutsigbarhet til entreprenørene – først da tror vi målene kan oppnås. Nå opplever vi at Frimannslund i Bane NOR ser dette, hvilket borger bra for utviklingen av fremtidens jernbane i Norge.