Det er ingen hemmelighet at opposisjonspartiene hele tiden har vært imot samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens (Frp) store prestisjeprosjekt – opprettelsen av et nytt statlig veiutbyggingsselskap, som skal jobbe ved siden av Statens vegvesen. Han møtte motstand i arbeidet med å opprette denne nye utbyggingsorganisasjonen, og denne motstanden har vedvart også hele veien frem til at byggherreorganisasjonen nå er fullt operative, og har signert, og skal signere flere gigantiske veikontrakter i månedene som kommer. Det er likevel nye signaler når Sosialistisk Venstreparti sier de vil legge ned, og at Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier de vurderer å legge ned Nye Veier, om de skulle få flertall i september.

For en organisasjon som Nye Veier er det selvsagt uheldig at det nå oppstår politisk uenighet rundt veiselskapet. Det skaper uro og kan bringe med seg utfordringer i rekrutteringsarbeid og når det gjelder interesse fra potensielle entreprenører for prosjekter noe frem i tid. Slik situasjonen synes å være nå, er det helt uvisst hva som vil skje etter høstens valg. Det er helt åpnet rundt hvem som vil innta regjeringskontorene etter valget - det kan gå begge veier.

Det er ikke overraskende at opprettelsen av et selskap av denne typen, som er skapt for å bygge raskere og billigere – men som også skjer ved siden av etablerte byggherreorganisasjoner med lange tradisjoner, skaper politisk debatt. Og her er det også en fare for at idelogi kan spille inn som et moment i argumentasjonen. Vi håper begge sider klarer å holde akkurat dette aspektet på noe avstand og fokuserer på hva som er viktigst for landet og hva som kan gi best verdiskapning for skattepengene når det kommer til utbygging av viktig infrastruktur.

Nye Veier har den senere tiden høstet mange godord fra byggenæringen rundt hvordan de har opptrådt etter etableringen, og ikke minst rundt måten de har organisert sine kontrakter og evalueringer. Det tenkes mye nytt – og det er uttalt at de skal gjennomføre helhetlig planlegging og utbygging raskere og mer kostnadseffektivt enn hva som tidligere har vært tilfelle for norsk veiutbygging - og ikke minst skal de involvere entreprenørene med samarbeidspartnere tidligere i prosessen. Men selv om de har fått god start, har selvsagt Nye Veier fortsatt mye å bevise før vi kan si om de vil lykkes i å nå sine mål – det er fortsatt en stund frem til det første prosjektet skal stå ferdig.

Nettopp derfor vil det også være uheldig om politikerne skulle stoppe Nye Veier nesten før de har kommet skikkelig i gang og levert sine første ferdige veier. De burde få reelle muligheter til å bevise om de klarer å bygge veier på en litt annen måte enn vi har gjort tidligere. Forhåpentligvis vil etableringen av Nye Veier kunne være med på å øke innovasjonsarbeidet i anleggsnæringen, og det at Nye Veier og Statens vegvesen nå begge jobber med å bygge bedre og mer effektivt, burde kunne inspirere til å løfte begge byggherreorganisasjonene.

Det at det nå kommer ut signaler om at opposisjonen vurdere å legge ned Nye Veier om de kommer i posisjon, er selvsagt også med på å skape usikkerhet rundt utbyggingene som ligger noe frem i tid. Etter planen skal Nye Veier ha investert 148 milliarder kroner for å bygge 530 kilometer vei innen 20 år. Det betyr at det er en rekke prosjekter som nå er under full planlegging. Spørsmålet blir da hvordan selskapet skal prioritere jobbene fremover, og ikke minst kan det oppstå usikkerhet om de store entreprenørkonsernene er villige til å bruke millioner av kroner på å regne på jobber som det kanskje ikke blir noe av i denne omgang. Opposisjonen har tydelig sagt ifra at de vil sørge for at det nye veiselskapet uansett skal vedstå for allerede inngåtte kontrakter og forpliktelser. Men litt av poenget med Nye Veier er at man skal tenke og planlegge langsiktig – og da er det viktig at det kommer en avklaring rundt hva som skal skje, og den bør komme raskt.

Selv om relativt hyppige utskiftninger i regjeringskontorene ikke er uvanlig, betyr det ikke at man også må bygge opp og rive ned store nasjonale satsinger i samme tempo. Det er viktig med en viss kontinuitet når viktige samfunnsoppgaver skal løses. Om en regjering velger å bygge opp en organisasjon som Nye Veier til å bli en viktig institusjon for utbygging av landets infrastruktur, er det ikke heldig om neste regjering velger å stenge denne satsingen. De ulike regjeringene skal selvsagt stå fritt til å velge hva de ønsker å prioritere, men landet er ikke tjent med at man bygger opp og ned slike offentlige viktige organisasjoner alt etter hvem som vinner de ulike valgene. Når Nye Veier nå er etablert, bør de få mulighet til å virke en lengre periode og vise hva de får til. Om de ikke lykkes, må man selvsagt ta en diskusjon - men det blir for tidlig å stenge butikken før man har kommet i gang for alvor. Det er ikke en fornuftig bruk av våre felles ressurser.