Dette borettslaget fra 1967 i Kragerø er representativt for mange norske boliger.700.000 nordmenn bor i småhus bygget før 1990, og som ikke er i nærheten av å tilfredsstille dagens krav til isolering, ventilasjon og oppvarming.Daglig leder Roy Johannessen og prosjektleder Magnus Brekka i Kilen Byggutvikling/Montasjebygg, sammen med distritsansvarlig i Glava, Gøran Berntz.

Jobber for å hindre energisløsing i eldre boliger

Nå skal flere gamle hus tettes for å få ned utslipp og forhindre overbelastning av strømnettet.

– De fleste boliger i Norge er av eldre dato og har et relativt stort varmebehov. Totalt står husholdningene for en tredel av elforbruket og en betydelig del av effektbehovet. For å redusere energibruk til oppvarming er det blant annet behov for etterisolering, bedre tetting mot luftlekkasjer og utskifting av vinduer, sier rådgiver Daniel Milford Flathagen i Enova i en pressemelding.  Ifølge en studie utført av Prognosesenteret AS i samarbeid med Entelligens AS på oppdrag for Enova, kan norske boliger redusere energibruken med hele 30 prosent ved hjelp av allerede tilgjengelig teknologi og kunnskap.

Noen av de som har bestemt seg for å gjøre noe med energiforbruket i sine boliger, er et borettslag i Kragerø. De bestemte seg for å oppgradere standarden på fasaden for å dempe den store energilekkasjen.

Borettslaget fra 1967 er representativ for mange norske boliger. Det ligger i en skråning overfor Kragerø sentrum. Beboerne i fire firmannsboliger og ti rekkehus er blant 700 000 nordmenn som bor i småhus bygget før 1990, og som ikke er i nærheten av å tilfredsstille dagens krav til isolering, ventilasjon og oppvarming.

Med den valgte løsningen kutter de energibruken, får varmere boliger og en fin fasade. De skal spare 16 000 kWh i året per firemannsbolig, når ytterveggene nå etterisoleres.

– Nær 2 av 3 energimerkede boliger har et betydelig energisparepotensial, sier utviklingssjef Eivind Kolstad i Bolig Enøk AS.

I Kragerø var de ikke i tvil om at noe måtte gjøres. Daglig leder Roy Johannessen og prosjektleder Magnus Brekka i Kilen Byggutvikling/Montasjebygg mente det var et passende prosjekt for å prøve ut det nye Veggplate 31-systemet fra Glava.

- Vi fikk dem over på dette systemet, fordi vi mente det både ville gå raskere og gi et bedre resultat. De ble overbevist da de så hvor høye U-verdier vi ville oppnå, og skjønte de får en mye bedre isolasjon enn tenkt, sier Johannessen.

- Dette er godt eksempel på hvordan vi kan klare å redusere energibruken i eldre boliger, og bidra betydelig til å kutte de 10 TWh som alle er enige om at må tas, og som Regjeringen har vedtatt målsetning om å redusere. I dag står husholdning for 2/3 av alt el-forbruket og en betydelig del av effektbehovet, sier adm. dir. Jon Karlsen i Glava.

- Den billige strømmen kan ikke vare. Det vil bli nødvendig å gjøre tiltak. Strømmen blir mer verdifull, og vi kan ikke regne med å fortsette å sløse, legger han til.