- Nødvendig å ta klimautfordringene på alvor

Den årlige Enovakonferansen er blitt et viktig møtested for å diskutere de utfordringene vi står foran når det gjelder å gjennomføre det grønne skiftet. I år hadde konferansen samlet 600 deltakere, og i tillegg var det omkring 100 som sto på ventelisten og ikke fikk plass.

Kraftige kutt
Beskjeden fra Søviknes var også klar; han ønsker en sterk klimasatsing i årene som kommer. 

­– Regjeringen skal føre en ambisiøs klimapolitikk, forsikret han; og viste til at om vi skal klare å nå målene for klimautslipp må vi kanskje kutte så mye som 80-85 prosent i klimagassutslippene.

– Vi må ikke gjøre alt her hjemme, men vi skal gjøre mye, og det vi skal gjøre, skal ha globale effekter der framme. Det vi sikter mot, er lavutslippssamfunnet i 2050, sa statsråden.

Men han var også opptatt av hvordan man skal nå målene, ikke minst hvordan man kan få med bedriftene i arbeidet, og da kan man heller ikke basere seg på tilskudd og offentlig støtte.

– Statlige midler må brukes best mulig for å skape best mulig resultat. Da må man ha minst mulig byråkrati og være tett på markedet. Det er teknologiene som klarer seg uten støtte som skaper de varige endringene. Her som ellers i næringslivet, kreves lønnsomhet. Vi må ha et grønt skifte med svarte tall på bunnlinjen. Dere som sitter her, vet at det ikke nytter hvis virksomheten har røde tall, Det er teknologiene som klarer seg uten støtte som skaper de varige endringene og bidrar til de største utslippskuttene, sa statsråden.

Det grønne ordskiftet?
Nils Kristian Nakstad på sin side tok fatt i om budskapet egentlig har nådd frem; både om hva som er i ferd med å skje og også at etter at Paris-avtalen ble vedtatt har regjeringen forpliktet seg til handling. Han var også bekymret for om folk hadde mistet troen på det grønne skiftet.

– Det har så langt blitt det grønne ordskiftet. Vi har ikke klart å snakke om det på en sånn måte at folk føler det angår dem, sa han. 

Konferanseprogrammet og innledningene fortalte klart at man er godt i gang på en rekke områder, og Nakstad kunne fortelle at det kommer flere midler for å gjøre det grønne skiftet til mer enn et ordskifte. Blant annet er det signert en avtale mellom Enova og Olje- og energidepartementet om 10 milliarder kroner til diverse tiltak.

Nakstad fortalte også at siden 2001 har Enova støttet over 7.000 prosjekter, og fremover skal man støtte en rekke prosjekter som reduserer klimautslippene på kort sikt, og teknologiutvikling som skal redusere klimautslippene på lengre sikt.

Kraftig satsing på landstrøm 
Fremover vil det bli arbeidet målretter blant annet mot de sektorene som i dag har store utslipp, blant annet byggnæringen, men kanskje i første omgang transportsektoren. Og når man diskuterer å redusere utslippene fra transport for eksempel gjennom omlegging til elektriske løsninger kunne for eksempel adm. dir. Per Morten Johansen fra Omsorgsbygg Oslo KF peke på at ikke minst anleggsmaskiner omkring på byggeplasser i dag står for en stor del av de utslippene fra dieselmotorer man i dag forsøker å redusere.

Ett av de områdene der Enova vil satse tort i tiden fremover, er utslipp fra skip ved kai – syv prosent av klimautslippene fra sjøfarten skjer når skipene ligger ved kai. Bildet av eksoslokk fra cruiseskip i verdensarvfjorden Geiranger skulle være et velkjent eksempel på dette. Under konferansen lyste Enova ut en konkurranse for å redusere utslippene ved å etablere nye anlegg for landstrøm. I 2016 fikk 22 landstrømprosjekter hjelp til å komme i gang gjennom 222 millioner kroner i støtte, og også i 2017 blir det nye prosjekter.

– Flere av anleggene vi støttet i fjor er allerede i drift og i gang med å kutte utslipp, og vi gleder oss til å være med på å realisere enda flere landstrøm-prosjekter også i år, sa markedsdirektør Audhild Kvam i Enova.

Hurtigruten går foran 
Et av selskapene som har valgt å satse mye på reduksjon av utslippene, er Hurtigruten AS. Både ved at rederiet nå bygger nye explorerskip som skal ha hybrid-løsninger for fremdriften, og ved at man allerede er i gang med å utstyre eksisterende hurtigruteskip med utstyr for å ta imot landstrøm, selv om han også hadde et lite tankekors her.

– Som et privat selskap har vi tatt kostnadene dette fører med seg før det finnes så mye som en eneste plugg å koble til i havnene lang kysten, og vi ikke hadde gjort dette ville det vært vanskeligere å få politikerne til å prioritere dette, sa han og etterlyste at havnene nå må komme etter. Og at de ikke først og fremst må være opptatt av å gjøre dette til en profittsenter for havnene, sa selskapets adm. dir. Daniel Skjeldam.

Han mente også at det er meningsløst at denne teknologien ikke blir tatt i bruk all den tid den ligger rett foran nesa på oss: – Bare i Trondheim vil overgangen til landstrøm for ett av våre skip gi en reduksjon av utslippene på 130 tonn CO2 og 2,5 tonn NOx i året.

For øvrig åpnet han innledningen sin med å fortelle om da han kom til hurtigruterederiet, og ville at man skulle satse mer på bærekraft og reduserte utslipp. Markedsavdelingen repliserte med at det kunne bli problematisk, siden selskapet var en del av problemet. – Da må vi bli en del av løsningen, var min tilbakemelding, sa han.

Forbereder seg
Et av tiltakene for å møte miljøutfordringene kan man se på Kleven Verft i Ulsteinvik, der Hurtigruten har skrevet kontakt om bygging av to nye explorerskip med opsjon for ytterligere to. 

Skipene er primært beregnet for cruisetrafikk i miljømessig utsatte områder i Antarktis, ved Grønland og andre steder i Arktis og omkring i verden.

Derfor er det planlagt hybriddrift, der passasjerene skal få oppleve å seile lydløst og utslippsfritt i isområdene. Noe som fikk den dyktige møtelederen Anne Grosvold til å gripe tak i hurtigrutesjefen med spørsmål om det egentlig er noe fremskritt, når man i første omgang bare vil få mulighet for en times elektrisk drift. 

Et spørsmål som Skjeldam parerte med å vise til at det er dagens batterikapasitet som lager slike begrensninger, men at man har tatt høyde for (og satt av plass) for at med mer avanserte batterier kan tiden for elektrisk drift økes kanskje til omkring åtte timer i løpet av noe tid.

Før han avslørte det han kalte sin «våte drøm» for deltakerne:

– Min våte drøm for Hurtigruten langs kysten er at vi skal kunne seile fra Bergen med fulladede batterier, seile lydløst og utslippsfritt mange timer langs kysten, lade i neste havn, gå til Geiranger uten et eneste utslipp av NOx og CO2, lade i Ålesund og forsetter nordover etter samme mønster.

Miljøoptimist
Skjeldam fremsto i det hele som en klar miljøoptimist, både på eget selskaps vegne og generelt sett, og den teknologiske utviklingen vil gi viktige bidrag.

– Vi står foran et teknologisk kvantesprang i årene som kommer. Spørsmålet er ikke om, men når skiftet skal skje. Skal det skje nå, skal det skje om ti år, tjue år, førti år? Jeg mener skiftet skjer nå, og det er ikke bare i Hurtigruten det skje. Det er agendaen her på konferansen et eksempel på. For skipsfarten er vi i en periode der utviklingen av grønn teknologi kommer til å skyte fart. Det gjelder også skipsfarten, og om det er noe tidspunkt i historien da vi trenger støtte og politiske virkemidler for å komme videre er det akkurat nå, sa han.