Skjerper resten av skatten i 2007

Tidligere har både statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og finansminister Halvorsen sagt at regjeringen må bruke tid på å tenke ut når og hvordan de siste 2 skattemilliardene skal hentes inn for å bringe skattetrykket tilbake til 2004-nivå. Nå er det altså klart at denne skjerpelsen kommer i det første statsbudsjettet den rødgrønne regjeringen får sette sitt ubestridte stempel på. Kaller det justering Det blir en ny justering av skatten i 2007. Da skal vi dra inn de siste 2 milliardene som gjenstår før vi er tilbake på skattenivået fra 2004, sa Kristin Halvorsen da hun åpnet Unio-konferansen på Sundvolden torsdag. Halvorsen sier at skattenivået deretter skal ligge i ro de siste to årene i regjeringsperioden. Da skal vi konsentrere oss om å videreutvikle den offentlige velferden. Det handler for eksempel om at vi ikke skal begrense fattigdommen, men avskaffe den, sier SV-leder og finansminister Halvorsen. Forsvarte profilen I møte med hovedorganisasjonen til blant annet lærere, sykepleiere, politi, prester og forskere, brukte Halvorsen nok en gang tid på å forsvare skattemodellen i det rødgrønne statsbudsjettet for neste år. Hun tok igjen til motmæle mot kritikken om at enkelte høytlønte får reell skattelette, fordi profilen totalt sett er mer rettferdig med mer skatt på kapitalinntekter enn tidligere. På spørsmål fra pressen om de siste 2 milliardene i skatteskjerpelser skal imøtekomme kritikken ved å hentes inn fra høye lønnsinntekter, svarte Halvorsen at hun ikke kan si noe om hvor de 2 milliardene kommer. Skattereformen er lagt. Men vi har muligheter til å justere den, var alt Halvorsen ville si på spørsmål om skjerpelsene kommer på formue eller inntekt. Miljøskatt på bil Finansministeren løftet også på budsjettsløret ved å signalisere nye og mer miljørettede bilavgifter på 2007-budsjettet. Det samlede skattetrykket, provenyeffekten, skal være den samme. Men vi går gjennom miljøavgifter og bilavgifter med tanke på å få til en grønnere skatteprofil, sier Halvorsen til NTB. Krav til kvalitet Finansministeren viste også for første gang fram riset bak speilet som følger med de 5,7 milliardene som kommunene får i økte inntekter neste år. Budskapet er at dersom kommunene ikke bruker milliardløftet til bedre skole og mer velferd, kan det komme lover som tvinger dem til det. Mer øremerking av kommunenes inntekter er ikke aktuelt. Vi kan stille krav til kvaliteten. Målsettingen i dag om 15 elever for hver lærer ligger det jo ingen sterk styring bak. Vi kan tenke oss en lovfesting av det målet, sier Halvorsen til NTB. Men hun håper på og regner med at kvalitetsløftet kommer uten tvang: På tre ukers arbeid med statsbudsjettet fra Bondevik-regjeringen klarte vi å ruste opp kommuneøkonomien med 5,7 milliarder kroner. Når 30 prosent av kommunenes utgifter går til skole og 40 prosent handler om omsorg og sosialutgifter, da forventer jeg at de økte overføringene synes på kommunenes innsats, sa Halvorsen.