Norsk Radonforening
NRF er en bransjeorganisasjon som samler medlemsbedriftene i felles arbeid for å ivareta og fremme kunnskap og faginteresser innen fagområdet radon.
NRF skal representere bransjen i alle spørsmål overfor myndighetene samt samarbeide med offentlige etater og andre bransjeorganisasjoner. Foreningen skal være en naturlig bidragsyter vedrørende nye lover og forskrifter samt endring av disse.
Siden etableringen av Norsk Radonforening (NRF) i 2010, har bransjetreffet vært en årlig begivenhet. På årets treff samlet arrangøren et femtitalls deltakere fra kommuner, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner som er involvert i radon som fagområde.
– Vår viktigste oppgave er å få opp kompetansen i bransjen. Radon er et eget fagfelt, og vi representerer en bransje som er i stadig utvikling hvor forskrifter, lover og regelverk setter strenge krav til grenseverdier, målinger og tiltak både for nye og eksisterende bygg, sier styreleder Øyvind Krogstadmo i Norsk Radonforening.
Han påpeker at bransjetreffet har blitt en viktig møteplass og arena for oppdatering av informasjon, erfaringsutveksling og en mulighet til faglig påfyll. Årets treff var lagt til Thon Hotel Opera, hvor både Statens strålevern, Sintef og Folkehelseinstituttet var representert blant foredragsholderne.
– Det er mye snakk om radonsikring i nye bygg, men det utgjør kun frem prosent av bygningsmassen. Hovedvekten ligger på eksisterende bygg, hvor mange ikke er sikret i det hele tatt. Det er snakk om en hel verdikjede av tjenester, alt fra måling, rådgivning, prosjektering, tiltak og ikke minst etterkontroll og effektkontroll, sier Krogstadmo til Byggeindustrien.
Kvalitetsstempel
Han innrømmer på at det er en uregulert bransje som har sine utfordringer.
– Per i dag er det ikke formelle kompetansekrav til å utføre mange av disse tjenestene. Håndverkeren på hjørnet kan legge radonsperre, men hvordan skal kunden vite at det blir etter boka? Det vet han ikke før effekten måles i ettertid, og det er veldig få som gjør, sier Krogstadmo, som understreker at foreningen jobber aktivt med å få opp et kvalitetsstempel på de som jobber med radon.
– Vi ønsker å styrke kompetansen i hele verdikjeden. Bransjen har fortsatt mye å gå på, selv om mye er bra. Vi har et stort marked, blant annet alle landets kommuner som er forpliktet til å gjennomføre målinger på alt av eiendomsmasse, sier han.
Et annet mål for foreningen er å øke medlemsmassen. – I dag har vi et tredvetalls foretak hos oss, men vi ønsker å vokse og rekruttere flere medlemmer, sier styrelederen.
- Ser på betong som radonsperre
Strømmen-firmaet Radonmannen var en av deltakerne på bransjetreffet. Firmaet radonsikrer 1600 bygg i året, alt fra private boliger til store næringsbygg, skoler, flerbrukshaller etc. Blant deres kunder er både privatpersoner og store entreprenører. For tiden jobber de med et tredvetalls store prosjekter i Oslo og omegn.
Daglig leder Christoffer Berggren imøteser nye krav om etterkontroll og radonsperre med TEK 17, men ser stadig utfordringer i bransjen:
– Vi opplever at enkelte entreprenører ser på betongen som radonsperre og derfor velger bort radontiltak. Det er en kjempeutfordring for byggherren. Han tror at alt er i orden, og så viser målingene noe helt annet. Dette er et problem i bransjen, mener Berggren.
Mindre radon i nye boliger
Statens strålevern la frem resultatene fra en undersøkelse om kartlegging av radon i nye boliger før og etter TEK10.
- Radonkonsentrasjonene i nye eneboliger er betydelig redusert i 2016 sammenlignet med 2008. Hovedårsaken er kravene til forebyggende radontiltak. I tillegg har trolig nye krav til ventilasjon, som i praksis betyr at de fleste installerer balansert ventilasjon, bidratt noe, sa Ingvild Finne i Statens strålevern.
Bård Olsen fra samme etat redegjorde for nye anbefalinger på pukk og fyllmasse samt ny veileder for kommuner. Det var også innlegg om radon og helse, stråledoser, om EUs stråleverndirektiv og tilslutt juridiske aspekter ved kjøp og salg av bolig.